Det er nå nesten to uker siden den omstridte Aker-transaksjonen til delvis statseide Aker Solutions ble kjent.
Og siden har det stormet. Et av de kontroversielle punktene har vært hvor mye de fem selskapene som ble overført egentlig er verdt.
Se video:- Viktigst å ikke være idiot
Halv milliard i gevinst
Da transaksjonene ble kjent reagerte markedet med å sende Aker-aksjen opp, og Aker Solutions-aksjen ned.
Markedet mente dermed at transaksjonen var svært fordelaktig for Aker, og at Aker Solutions dermed hadde betalt overpris for selskapene.
Gevinsten til Røkke-systemet var på 500 millioner, av de nær to milliarder kronene selskapene ble kjøpt for.
Én analytiker mener Aker Solutions burde fått aksjene gratis.
Men hvorfor dette store spriket? Hvordan kan Aker og Aker Solutions mene at selskapene er verdt to milliarder kroner, mens andre mener eksperter mener de burde vært gratis?
Selskap med én kontrakt
DnB Nor-analytiker Lars-Daniel Westby synes også at prisen var vel stiv, selv om han ikke har regnet eksakt på hvor mye selskapene burde blitt solgt for.
- Jeg synes det var dyrt. Det sa jeg også på morgenmøtet 2. april, sier han, og viser til datoen da transaksjonene ble kjent.
Han peker imidlertid på at det er vanskelig å sette en pris på det som ble det dyreste selskapet i transaksjonen, Aker Oilfield Services, som kun har én kontrakt i dag. Selskapet ble verdsatt til rundt én milliard i transaksjonen.
- Jeg er litt mer skeptisk til å si at selskapet har mer verdi enn den kontrakten de har i dag, men det blir annerledes for dem som sitter og jobber med det i industrien. De mener at selskapet kommer til å få flere kontrakter, og kan dermed forsvare en høyere verdi. Jeg er ikke villig til å godskrive en kontrakt som kanskje kommer om noen år og samtidig krever investeringer, sier han.
- Kan legge til så mange kontrakter som man vil
I Aker-avtalen har det vært mange involvert i prosessen. Meglerhusene Arctic Securities og R.S. Platou er blant ekspertene som har bidratt til å sette en verdi på selskapene.
- Selgende selskap har en mening om hva det er verdt, kjøperen har en mening om hva det er verdt og så er det en finansielle rådgiver både hos kjøper og selger involvert i transaksjonen som mener hvor mye det er verdt, sier han.
- Hvorfor endte verdsettingen så mye høyere enn de fleste analytikernes vurderinger?
- Man kan i prinsippet legge på så mange kontrakter man vil. Forskjellen blir på hvor mange kontrakter man kommer til å få. Noen er mer optimistiske i forhold til hvor mange kontrakter man kan få til, forklarer han.
- Etter beste skjønn
Han peker på at markedet for brønnintervensjon, som Aker Oilfield Services driver med, er stort. Snittalderen på brønnene i Nordsjøen er på over åtte år, som tilsier at man i snitt burde gjort en brønnintervensjon på alle disse brønnene.
- Det er veldig teknologisk i forhold til hvem som får til hva, og det er det som gjør verdsettingen vanskelig. Aker Oilfields har ennå ikke startet å arbeide med brønninternvensjon.
- Blir ikke en slik verdsetting veldig subjektiv?
- Det blir etter beste skjønn, ja. Og i dette tilfellet er det jo ekstra vanskelig, for man har et selskap som ikke har begynt å jobbe ennå, i et marked som begynner å ta av. Selskapet er nytt og markedet er ungt, og da får man ekstra usikkerhet. Markedet kan bli enormt, og man er derfor villig til å betale for å ta posisjon, sier han.
Følsom modell
Prisen er satt basert på en såkalt DCF-analyse (Discounted Cash Flow), som priser selskapene basert på fremtidig kontantstrøm. En av svakhetene ved en slik analyse er at det er vanskelig å estimere hvor mye penger selskapet kommer til å dra inn i fremtiden.
En slik analyse er veldig følsom i forhold til hva man putter inn i modellen, for eksempel antall kontrakter.
En annen analytiker DN.no har snakket med mener at prisen neppe hadde kommet så høyt dersom andre typer modeller hadde blitt benyttet.
Corporate-avdelingen i DnB Nor Markets har gjort en såkalt fairness opinion verdsetting av Aker-transaksjonen.
-En god selger
En fairness opinion er en test av ledelsens forretningsplan, der man intervjuer dem som er ansvarlig for den for å vurdere om den er realistisk.
- Slike vurderinger gjøres av en ekstern rådgiver, som ikke tar del i en eventuell transaksjon senere slik at rådgiveren ikke har insentiv for å presse gjennom transaksjonen, sier Westby, og legger til:
- Denne parten tjener ikke noe på det, annet enn honoraret, sier han.
-I hvor stor grad kan man påvirke en slik uavhengig part?
- Hvis man vil ha prisen opp prøver man jo å være en god selger, men den som gjør fairness opinion har jo ikke noe insentiv i den ene eller andre retningen.
Se video:- Viktigst å ikke være idiot(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.