Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen var det mest glamorøse paret i norsk modernistisk formgivning. Nå har klesdesigner Ida Gullhav og Mikkel Orheim kjøpt det berømte hjemmet deres i Planetveien 12 på Vettakollen i Oslo, tegnet av Korsmo og Christian Norberg-Schulz.
- Her ønsker vi å bo resten av livet. Det har vi aldri tenkt om et sted tidligere, men her føler vi oss virkelig hjemme, sier Gullhav til DN.no.
Se bildeserie: Hjem til arbeid i Planetveien 12
Modernistisk hovedverk i norsk arkitektur
Den arkitektoniske perlen fra 1955, tegnet og bebodd av Arne Korsmo, blir ansett som et modernistisk hovedverk i norsk arkitektur. Prisantydningen for den vel 200 kvadratmeter store eneboligen var 7,75 millioner kroner da boligen ble lagt ut for salg i mars.
Planetveien 12 ble også solgt i mars, men det er ikke før nå kunngjort hvem som var kjøperne. Orheim og Gullhav kjøpte villaen for 8,35 millioner kroner.
Les også:
Korsmo-villa solgt til hemmelig kjøper
Nå kan denne arkitektoniske perlen bli din
250 kjøpere viste interesse for huset, som trolig vil bli fredet etter at Byantikvaren i Oslo ifjor åpnet en fredningssak både for eksteriøret, interiøret og deler av inventaret. Huset ble solgt etter en kort budrunde mellom 25 interessenter.
- Dette er en drøm. Jeg hadde aldri sett for meg at dette skulle skje; at vi skulle få bo her, sier Gullhav.
- Hadde ikke trodd vi skulle finne noe så eksepsjonelt
Paret har vært på utkikk etter et sted å bo i en periode før denne karakteristiske eneboligen ble lagt ut for salg.
Tidligere bodde de i en leilighet i Frankrikegården fra cirka 1920 i Hegermanns gate på Torshov i Oslo.
- Vi hadde en fantastisk leilighet som vi var veldig glade i, så det skulle noe helt spesielt til for at vi skulle flytte på oss; men at vi skulle finne noe så eksepsjonelt som dette, hadde vi ikke forestilt oss, sier Gullhav.
- En helt fantastisk ro
Orheim jobber med nye teknologier i Microsoft og den tidligere undertøysdesigneren Gullhav jobber nå som designer i Helly Hansen.
Paret ble umiddelbart interessert og nysgjerrig da D2 omtalte Planetveien 12 i mars. De reagerte raskt da villaen dukket opp i boligannonsene dagen etter.
Selv om villaen hadde cirka 250 interessenter, ble antallet i budrunden begrenset til at 25. Da paret for første gang fikk se på og oppleve huset, var ikke avgjørelsen vanskelig å ta.
- Første gangen vi var der, var det en veldig spesiell stemning: En fantastisk ro, sier Gullhav til DN.no.
Heldigvis gikk det dermed deres vei, og nå stortrives de i eneboligen sammen med Orheims to barn og én til som er på vei.
"Hjemmets mekano"
Korsmo var 55 år gammel da han flyttet inn i Planetveien, og en feiret arkitekt, skriver D2. Grete Prytz Kittelsen, som han hadde vært gift med siden 1945, var 17 år yngre. Sammen ble de ikke boende der lenge: I 1956 ble han professor ved NTH i Trondheim, og begynte å pendle. I 1960 skilte de seg. Men Grete Prytz Kittelsen ble boende der til hun døde høsten 2010.
Huset ble utviklet i tråd med parets ideer om en organisk, fleksibel bo- og livsform. "Hjemmets mekano", kalte Korsmo det.
- Vi merker at huset virkelig er laget for å bo og leve i, og vi setter stor pris på venner som kommer for å spise middag, hjelpe til i hagen eller gå tur i skogen.
I sitt testamente ba Kittelsen om at huset ble brukt som bolig, ikke som museum, ifølge NTB.
- Vi er privilegerte som har fått muligheten til å bo her. Vi ser på det som at vi forvalter huset, og derfor skal vi også gjøre vårt beste for at dette huset bevares. Boligen skal leve videre etter oss.
Planetveien:
I første halvdel av 1950-tallet ble tre eneboliger i rekke oppført i Planetveien på Vettakollen i Oslo. De er tegnet av arkitektene Arne Korsmo (1900-1968) og Christian Norberg-Schulz (1926-2000), skriver D2.
Det mest kjente, Planetveien 12, ble bebodd av Korsmo og hans kone Grete Prytz Kittelsen (1917-2010).
Da husrekken i Planetveien ble kåret til et av den norske etterkrigstidens tolv viktigste bygg i Morgenbladet, het det at Planetveien kom "...til å plassere norsketterkrigsmodernisme på et høyt internasjonalt nivå og peke frem mot 1960-tallets strukturalistisk inspirerte arkitekturidealer!.
Byantikvaren i Oslo varslet i november oppstart av fredningssak for Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hjem, og eksteriørfredning av de to andre boligene i rekken. Hva fredningen av husets interiør betyr i detalj, er foreløpig uklart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.