Eksportrekord for norsk sjømat – men nedgang i antall tonn

Svak krone og høyere priser gjorde at norsk sjømateksport økte 14 prosent til 172 milliarder kroner i 2023.

Hele 75 prosent av sjømateksporten (målt i kroner) i 2023 var oppdrettsfisk. Det aller meste av dette var laks.
Hele 75 prosent av sjømateksporten (målt i kroner) i 2023 var oppdrettsfisk. Det aller meste av dette var laks.Foto: Per Thrana

– 2023 ble tidenes beste verdimessige år for norsk sjømateksport. Sjømat er fortsatt en av Norges aller mest etterspurte globale handelsvarer og har for alvor befestet seg som landets nest største eksportprodukt, bak olje og gass, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Med unntak av et lite fall i 2020 har det de seneste ti årene blitt satt stadig nye eksportrekorder for norsk sjømat.

Målt i antall tonn var det derimot en liten nedgang i fjor, et fall på 5 prosent til 2,8 millioner tonn. Det tilsvarer rundt 39 millioner måltider – hver eneste dag, året rundt.

De to største artene i verdi er laks og torsk, som begge hadde tilbakegang i volum i 2023. Andre store arter er sild og makrell. Der har ikke volumet vært lavere siden 2016.

– Våre villfangede arter er alltid prisgitt kvotereguleringer. I 2023 ble torsk rammet av en kvotereduksjon på 20 prosent, noe som ga lavere landinger. Eksportverdien økte likevel i de fleste torskekategoriene. Et lignende bilde ser vi for makrell. Til tross for lavere fangster, ble fjoråret tidenes beste eksportår for makrellen målt i verdi, sier Christian Chramer i meldingen.

Christian Chramer er toppsjef i Norges sjømatråd, som er et statlig eid markedsføringsorgan for sjømat. Sjømatrådet er finansiert av en lovpålagt eksportavgift på all sjømat, som varierer fra 0,3 – 0,75 prosent avhengig av art.
Christian Chramer er toppsjef i Norges sjømatråd, som er et statlig eid markedsføringsorgan for sjømat. Sjømatrådet er finansiert av en lovpålagt eksportavgift på all sjømat, som varierer fra 0,3 – 0,75 prosent avhengig av art.Foto: Gunnar Lier

Totalt eksporterte norske sjømataktører fisk, skjell, krabbe og andre sjømatprodukter til 153 land.

Laks er motoren

Oppdrettslaks er med stor margin den største arten. Eksporten av laks endte på 122,5 milliarder kroner, ti ganger så mye som torsk – som er den nest største arten (12,2 milliarder kroner). Deretter følger makrell, oppdrettsørret, sild og sei.

Selv om lakseeksporten falt med to prosent målt i antall tonn, bidro høyere priser og svakere krone til en vekst på 16 prosent i verdi. Det meste av eksporten går til Europa, hvor Polen er det største enkeltlandet.

– Vi ser flere positive tendenser i hjemmekonsumet i Europa, noe som er positivt for bearbeidingen av ferdigprodukter i Polen. I tillegg var det i 2023 økt eksport fra Polen til land utenfor EU, blant annet til USA, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Gjennomsnittsprisen på fersk, hel laks endte på 93 kroner kiloen, opp 14 kroner kiloen fra 2022. For laksefilet var snittprisen på 148 kroner kiloen ved grensepassering. Det er rekordhøye priser for begge produkter.

Fall i Norge

Eksporttallene inneholder ikke noen tall for hvordan salget går i Norge, men det er ifølge meldingen fallende, i alle fall målt i volum. Til DN opplyser Sjømatrådet at det ikke har statistikk for omsetningen i Norge. Ut fra det som finnes av tilgjengelige tall anslås det grovt at den var noe under 10 milliarder kroner i 2022. Det var dermed godt under en tidel av eksporten.

I en oppdatering i sommer skrev Norges sjømatråd at konsumet av fisk og annen sjømat har falt i Norge siden 2015.

Mens nordmenn i 2003 i snitt spiste 21,2 kilo sjømat per år, var det i 2022 rundt 19 kilo. Årsakene til den fallende appetitten skal være sammensatte. Manglende kunnskap om tilberedning, tidsklemme og tilgjengelighet forklarer noe. Men høye priser er også en viktig årsak, ifølge det offentlige markedsføringsorganet.

– Vi må trappe opp innsatsen her hjemme for vi har aldri spist mindre fisk enn i dag. Sjømat er både bærekraftig og sunt, derfor må vi snu trenden og spise mer av det, sier fiskeri- og sjømatminister Cecilie Myrseth i dagens pressemelding fra Norges sjømatråd.

En blå tørrfisk (!) var noe av det første fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) fikk av personlige effekter på kontoret sitt. Hun overtok etter Bjørnar Skjæran i oktober 2023.
En blå tørrfisk (!) var noe av det første fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) fikk av personlige effekter på kontoret sitt. Hun overtok etter Bjørnar Skjæran i oktober 2023.Foto: Anders Furuset
Publisert 4. januar 2024, kl. 05.00Oppdatert 4. januar 2024, kl. 05.00
SjømatTorskLaksFiskeriHavbruk