Mandag formiddag er det bare én fagforening som stritter mot SAS' massive spareplan: Den danske.
Alle de andre syv fagforeningene, som omfatter piloter i alle de tre skandinaviske landene og kabinpersonalet i Sverige og Norge, har gått med på planen for å redde selskapet og sine arbeidsplasser.
- Ingen deal ennå, skriver Thuesen i en SMS til di.se.
Forhandlinger i stå - ny taktikk
Ifølge danske Børsen har SAS-forhandlingene nå gått helt i stå, og ledelsen sliter tungt med å få den siste brikken på plass - slik at spareplanen kan bli gjennomført.
Derfor har SAS´styreleder Fritz Schur nå innledet personlige forhandlinger med Bente Sorgenfrey fra hovedorganisasjonen FTF, hvor de danske kabinansatte er organisert.
- Det går fremover, er siste beskjed fra Sorgenfrey, ifølge TT.
SAS-ledelsen håper at dette kan være det som skal til for å nå frem til en løsning som begge parter kan leve med, for en løsning med CAU ser ut til å være vanskelig å få til.
Men heller ikke FTF har vært spesielt fornøyd med hvordan SAS har behandlet de ansatte så langt i disse forhandlingene:
- Det er ikke SAS-medarbeidernes skyld at selskapet er i krise. Likevel har ledelsen håndtert krisen urimelig og satt medarbeiderne under kjempepress med ultimative krav, var tonen fra organisasjonen under en kongress før helgen. Der ga de sin fulle støtte til de SAS-ansatte.
Lederen i den danske kabinforeningen (CAU), Helge Thuesen, stemples som bråkmaker i svensk media.
Hele SAS' skjebne hviler nå i hans hender. Bankene har satt det som et absolutt krav at SAS får alle fagforeningene med seg for at de skal forlenge lånene til det kriserammede selskapet.
Ryker lånene vil det bety konkurs for SAS, og toppsjef Rickard Gustafson i SAS kalte sparepakken SAS' "final call" forrige mandag.
Danskene krangler mest
DN.no skrev tidligere denne uken at de danske fagforeningene også historisk har vært de som har kranglet mest.
- Hver gang det har vært problemer i SAS er det de danske fagforeningene som har vært mest militante, og som har vært tøffest. Det er ikke mye som egentlig tilsier at det skal være store forskjeller på dansk, svensk og norsk basiskultur. Tradisjonelt er man ganske konfliktsky i disse landene, men her har man altså et tilfelle der danskene utmerker seg som de mest konfliktsøkende, sa BI-professor Tor Grenness.
Les også: Kulturkræsj kan senke SAS
- Når det blir problemer, sånn som nå, kan selv forskjeller som synes små i utgangspunktet vokse og bli mye skarpere i kantene. At Norge nå denne gangen synes å være mer medgjørlige, skyldes nok at vi i Norge gjør det bra i dette systemet og vi bor i et land der alt går bra, med lav arbeidsledighet. Om ting skulle gå galt med SAS har de ansatte større muligheter enn sine kolleger i Danmark, mener Grenness.
Også leder i Norsk Kabinforening, som var nest sist ute med å skrive under, har omtalt danskene som tøffere.
- Danskene har en mye røffere måte å snakke på, det kan se ut som et mye tøffere forhandlingsklima, men jeg er ganske sikker på at vi skal finne en løsning i fellesskap, sa hun til TV2 i forrige uke.
Må styrebehandles
Pensjonene har ifølge di.se vært blant de viktigste punktene for CAU, ettersom det finnes store forskjeller i pensjonsavtalene mellom landene. CAU sa på søndag til di.se at de også har andre lønnskrav enn de svenske og norske foreningene.
Ifølge danske TV2 handler forhandlingene om at CAU motsetter seg å utvide arbeidstidene for kabinpersonalet. Forhandlingene har nå pågått i 12 timer og har overskredet deadline med 11 timer.
Det norske kabinpersonale har gått med på å utvide sin arbeidstid fra 44 timer i uken til 47,5.
Selv om SAS-ledelsen skulle lykkes i å få en avtale på plass med alle fagforeningene, må avtalene i tillegg godkjennes av SAS-styret. Det er de som skal avgjøre om avtalene er omfattende nok til at selskapet kan komme i mål med spareplanen, skriver danske check-in.dk.
Les også: Enige med syv av åtte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.