Artikkelen er oppdatert
Gassnova og Statoil skriver kontrakt med fem forskjellige leverandører av CO2-rensing som blir med videre i teknologikvalifiseringen til fullskalaanlegget på Mogstad, selve månelandingen.
De fem er Mitsubishi, Siemens og konsortiumet Huaneng-CERI Powerspan Joint Venture i tillegg til Aker Clean Carbon og Alstom som allerede er med på testsenteret på Mongstad. De tre første skal teste sine teknologier i egne anlegg, mens Aker og Alstom bruker anlegget på Mongstad. På veien mot teknologivalget i 2014 kan selskapene ryke ut i flere faser, dersom Gassnova og Statoil skjønner at løsningen ikke er den beste.
Utsettelser i hele verden
- Norge har tross finanskrise råd til å ta fatt på disse oppgave som en hel verden trenger, sier Bjørn-Erik Haugan, leder i Gassnova på dagens pressekonferanse.
Han understreker at en rekke internasjonale prosjekter nå blir utsatt eller lagt på is, og at det skaper et problem for teknologileverandørene som i konkurranse med andre prosjekter må bestemme om dette er noe man skal satse penger på fremover.
- Dette er et utrolig viktig samfunnsnyttig formål og vi er helt avhengige av samarbeid med industrien. Hvis det ikke er noen arenaer der industrien kan samarbeide med myndighetene, så får ikke samfunnet den teknologien man trenger for å løse klimaproblemene. Det er veldig dårlig nytt at anleggene i Europa ikke blir noe av, så derfor er det desto bedre nytt at vi klarer å realisere disse anleggene i Norge, sier Haugan.
- Sier dere egentlig at dere velger flere aktører for å redde teknologien, som en slags reddende engel for alle verdens CCS-prosjekter?
- Nei, det er omvendt. Vi må få så så mange som mulig med slik at vårt prosjekt og teknologivalget blir så robust som mulig. Og når vi har fem leverandører og tre teknologier, så vil vi ende med å ha mye å velge, sier Anne Strømmen Lycke i Gassnova.
- Man kan jo diskutere hvem som er den reddende engelen. Det er en gjensidig avhengighet mellom oss som skal etablerer et fullskala fangstanlegg og leverandørene. De har behov for å utvikle sin teknologi og vi har behov for at teknologi blir utviklet slik at vi faktisk kan finne gode og robuste løsninger på dette, sier Kurt Georgsen direktør i Statoils fornybar enhet og ansvarlig for fullskalarensingen på Mongstad.
- Det er ikke noe redningsaksjon - dette er store selskaper med veldig kapital- og teknologiressurser, understreker Haugan, men legger til:
- Men de er også avhengige av å ha kunder for å kunne jobbe med teknoutvikling, og da er det norske miljøet nettopp et slikt miljø på et tidspunkt hvor det er ganske langt mellom andre muligheter rundt i verden. Det blir vi skadelidende for alle sammen om vi ikke orker gå inn, sier han.
Må bevise
Hensikten med teknologikvalifiseringsprogrammet er å dokumentere at den teknologien som velges kan oppskaleres og benyttes på Mongstad, samt oppfylle krav til effektivitet, regularitet og helse- miljø og sikkerhet. Programmet er inndelt i tre faser:
-- Gjennomførbarhetsstudie for å vise at teknologien kan brukes på Mongstad. Selskapene må demonstrere at teknologiene lar seg oppskalere, at de har nødvendig driftsregularitet samt hvor høy fangstgrad som er mulig å oppnå i forhold til eksempelvis energiforbruk og kostnader.
-- Demonstrere at prosessen vil fungere og at utslippene vil være innenfor angitte kriterier. Herunder skal leverandørene teste sin kjemiske teknologi og prosessteknologi slik at reelle utslippsdata kan analyseres og vurderes ut fra de grenseverdier som blir satt for utslipp på Mongstad.
-- Konseptfase for prosjektering av fullskala CO2 -fangst på Mongstad.
- Vi snakker om et gigantisk prosjekt som koster flere milliarder kroner. Det å gå bredt ut og å kjøre et teknologikvalifisering som tross alt, i det store bildet, er en relativt mindre kostnad, det er viktig for å velge de kostnadseffektive og energieffektive løsningene på investeringstidspunktet, sier Kurt Georgsen.
- En bekreftelse
Aker Clean Carbon og Alstom som allerede deltar på testsenteret på Mongstad bruker begge aminteknologi (se faktaboks). Aminteknologien ble definert som kreftfarlig i vinter, og var årsaken til den siste av utsettelsene som kom i april.
Les også: April: Utsatt på grunn av kreftfare August: Kreftfaren avblåst
Administrerende direktør i Aker Clean Carbon Liv Monica Stubholt mener kontraktsinngåelsen i dag er et oppdatert bevis på selskapets internasjonale røykgasskompetanse, og dessuten en god mulighet for å få ytterligere verifisert Aker-teknologien.
- Vi har en internasjonalt anerkjent faglig styrke i vår stab, og er blant de beste i verden på karbonfangstkompetanse. Vi opplever at vi har gode aksjonærer i Aker asa og Aker Solutions som vil sørge for hensynet til å ivareta teknologien, kompetansen og medarbeiderne.
Hun viser til at den mulige organisatorisk løsning som drøftes innenfor Aker Solutions er bra for de ansatte, og at det vil ivareta forpliktelsene selskapet allerede har.
- Jeg er sikker på at mulighetene våre fremover blir styrket av at vi videreføres som et team, sier hun, og understreker at hun er i tett kontakt med sine ansatte om fremtiden.
De siste dagene har eierne av Aker Clean Carbon, Aker Solutions og Aker asa skrevet ned verdien av selskapet til null i regnskapene sine, med begrunnelsen at utsiktene for fullskalarensing av CO2 ser ut til å legge mye lenger frem i tid enn man først antok. Trolig overføres teknologi og ansatte til Aker Solutions.
Les mer: Gir bort Aker Clean Carbon-teknologien og Røkke gir opp CO2-rensing