- Det er slik at alle i en slik situasjon har ansvar for å vise moderasjon. Det mener jeg vi har gjort gjennom det at lønnsutviklingen i ledelsen har vært lavere enn den generelle lønnsutviklingen i selskapet, sier Statoils konsernsjef Helge Lund til DN.no.
Mandag skrev Dagens Næringsliv at de åtte statseide selskapene på børsen har betalt sine øverste ledere én milliard kroner siden finanskrisen. Ifølge DNs statistikk har sjefslønningene økt nesten tre ganger mer enn vanlige lønninger i samfunnet.
Med en lønnsøkning sist år på 21 prosent, og en samlet utbetaling på 152 millioner de siste tre årene, har ledelsen i Statoil den nest best betalte blant statens selskaper.
- Jeg har ikke noe forhold til den DN-statistikken. Jeg kjenner ikke hva basis for den er, sier Lund.
Les: Kraftig lønnsøkning for ledere i statseide selskaper
Store forskjeller
Selv opererer han med langt penere tall. Ifølge konsernsjefen har lederlønningene i Statoil hatt en økning på cirka 3,65 prosent per år, mens den generelle lønnsutviklingen i Statoil har ligget på rundt 4,25 prosent.
Den markante forskjellen mellom Lunds tall og DNs statistikk lar seg forklare ved at DN har sett på total kompensasjon til konsernledelsen - altså hva det koster å holde ledelsen i drift. I beregningen er såkalt LTIP - langsiktig insentivprogram - tatt med. Ved å blant annet utelate dette kommer Lund frem til at grunnlønnen har økt i takt med samfunnet for øvrig.
Heller ikke styreleder Svein Rennemo kan se at den statlige lønnsfesten har tatt av.
- I perioden har tilleggene for konsernledelsen vært moderate. Etter finanskrisen ble potensialet for opptjening av variabel lønn i 2009 halvert. Statoil har også siden 2009 utvidet virksomheten og har fra 2011 ni konserndirektører, der to er rekruttert i London og Houston der markedslønnen er høyere, kommenterte Rennemo mandag.
Tre kriterier
Utover sammenlikningen med den generelle lønnsøkningen, vil ikke Statoil-sjefen si så mye om hvilket forhold han har til millionlønningene, som ifølge DN bare ifjor kom på et samlet beløp på 58,4 millioner kroner.
- Et lønnssystem, også for ledere, må stå ut i fra flere kriterier, sier han:
- Det ene er at det må stå seg i det samfunnet man opererer i. Det må tiltrekke seg de rette medarbeiderne slik at man utvikler en best mulig bedrift. Og systemet må struktureres slik at det driver prestasjoner i selskapet.
- Følger statens retningslinjer
Videre viser Lund til at Statoil følger statens retningslinjer for lederlønninger.
- Jeg mener vi har en fornuftig tilnærming til dette området, sier han.
Mener du at lønnsøkningen er rimelig?
- Det er ikke det jeg sa. Jeg sa at jeg ikke tok utgangspunkt i lønnsstatistikken DN.no har laget, men i lønnsstatistikken jeg selv har hatt som viser at utviklingen i lederlønningene har vært lavere enn for ansatte i Statoil.
Næringsminister Trond Giske er blant dem som den siste tiden har gått hardt ut i mot lederlønningene i de statseide selskapene. Senest i slutten av juni uttrykte Giske overfor DN.no en sterk bekymring over utviklingen. Giske uttalte blant annet at departementet «jobber med å følge opp Stortingets forventning om moderate lederlønnstillegg i de statlige og delstatlige selskapene».
Les: - Blir ikke bedre leder av å tjene ti millioner
Godt leteår
Under Statoils presentasjon av resultatene for andre kvartal tidligere idag kunne Lund overraske med svært solide resultater. Innen 2020 er ambisjonen stadig å doble den internasjonale produksjonen.
- Dette kvartalet har vært et bra fremskritt for selskapet. Strategien videre er å opprettholde høy produksjon på norsk sokkel gjennom leting og gjennom prosjekter. Vi skal doble den internasjonale produksjonen gjennom å bruke den kompetansen vi har i Norge til å etablere posisjoner utenfor for Norge, sier Lund, som samtidig advarer mot å trekke den konklusjon at Statoil og oljebransjen er immun mot uroen i verdensøkonomien.
Når konsernsjefen snakker om årets leteresultater kommer smilet omsider frem.
- Allerede etter seks måneder er bedre enn det vi hadde totalt sett ifjor, som også var et meget, meget godt leteår. Jeg vet ikke langt tilbake i historien, men dette er et av de aller beste leteårene noensinne, sier han.
Les også:
Oljearbeidere krever 4.000 per natt for å dele lugar
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.