Gjeldsbytteavtalen, som franske og tyske banker har gått med på, innebærer nye 30-årslån i bytte for utgående obligasjoner, for å imøtegå Tysklands krav om at investorer bærer noen av kostnadene ved en ny gresk redningsaksjon.

Men analytikere sier det er godt mulig at kredittvurderingsbyråene fortsatt vil stemple planen som et mislighold, skriver The Guardian søndag.

Det vil i så fall, ifølge avisen, utløse kaos i verdensmarkedene, da investorer må økse verdien av sine greske obligasjoner - og det kunne også føre til at hardt prøvede Portugal og Irland også får sin gjeld nedgradert.

- Når du sammenligner den franske planen med hva kredittvurderingsbyråene har sagt, så ser det ut som de vil kalle det et mislighold, sier sjefstrateg Simon Derrick i BNY Mellon til The Guardian.

De 12 milliarder euro som grekerne nå får, er den femte delutbetalingen av den store lånepakken på 110 milliarder euro som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) ga Hellas i fjor. EU står for 8,7 milliarder, mens IMF bidrar med resten av beløpet.

Uavhengigheten på spill
Uansett hva utfallet blir, så står Hellas overfor store samfunnsendringer.

– For privatiseringsbølgen som venter, vil de trenge en løsning basert på for eksempel Tysklands Treuhand-byrå, sier Jean-Claude Juncker.

Eurosonens leder henviser dermed til selskapet som sto for den østtyske privatiseringen i årene 1990–1994, da 14.000 østtyske statsselskaper ble solgt ut.

Juncker mener den greske privatiseringen vil komme i samme kategori som den Øst-Tyskland måtte gjennom etter at landet ble gjenforent med Vest-Tyskland.

– Hellas' uavhengighet vil bli kraftig innskrenket, sier han.

– Man kan ikke tillate seg å fornærme grekerne. Men man må hjelpe dem. De har sagt at de er rede til å godta ekspertise fra eurosonen, sier Jean-Claude Juncker i et intervju med det tyske magasinet Focus.

Skremmer grekerne
I løpet av de neste fire årene lover Hellas å selge unna havner, flyplasser, motorveikonsesjoner, eiendom og andre virksomheter for å skaffe til veie omkring 390 milliarder kroner.

Men mange grekere frykter at landets svært vanskelige økonomiske situasjon vil føre til at greske selskaper havner på utenlandske hender på billigsalg. Og erf#229en fra Øst-Tyskland skremmer.

Treuhand skulle selge statseiendommer med fortjeneste, men hadde et stort underskudd da selskapet ble lagt ned. Selskapet etterlot seg en arv av bitterhet blant de mange arbeiderne som mistet jobbene sine i privatiseringen.

Fire millioner tyskere var ansatt i Treuhand-eide selskaper i 1990, men bare 1,5 millioner jobber eksisterte fortsatt da selskapet ble lagt ned i 1994.

Hellas sliter allerede med høy arbeidsledighet. Trass i omfattende sparetiltak er landet avhengig av å skape økonomisk vekst for å ha noen mulighet til å kunne betjene sin gjeld i fremtiden.

Lover bot og bedring
Eurolandene godkjente i helgen utbetaling av et kriselån på 12 milliarder euro til Hellas for å hindre at landet misligholder sin gjeld i juli. Men vedtaket kom først etter greske løfter om omfattende sparetiltak og ikke minst lovnader om privatiseringer.

De 12 milliardene Hellas nå får utbetalt, kommer fra fjorårets lån på 110 milliarder euro. De neste ukene skal eurosonen diskutere en helt ny krisepakke for å holde Hellas' økonomi flytende slik at landet unngår konkurs.

Men mange analytikere fastholder at Hellas' gjeld, budsjettunderskudd og svake vekst før eller siden vil tvinge fram en restrukturering av gjelden.

Finansministrene diskuterte lørdag også det neste kriselånet til Hellas på rundt 1.000 milliarder kroner. Ifølge diplomatkilder vil en beslutning om en ny pakke komme i løpet av «de neste ukene».

Ikke turistsvikt
Turisme er den viktigste næringsveien i Hellas, og greske myndigheter håper turistene ikke lar seg skremme av de voldsomme demonstrasjonene i Aten.

Bilder av rasende demonstranter som kaster brannbomber mot politiet, har vært et daglig skue på TV-skjermer og i aviser i flere uker, men lite tyder så langt på at turistene lar seg skremme.

– Heldigvis har det ikke vært mange avbestillinger, sier Yiorgos Telonis, styreleder i Hatta, paraplyorganisasjon for den greske reiselivsbransjen.

Han frykter for de langsiktige konsekvensene de voldsomme opptøyene i landet kan få. (©NTB)

Les også:
Uro langt på natt i Aten
Generalstreik i Hellas

Frykter Hellas blir et nytt Russland
- Hellas-kollaps kan gi «bank run»
Her er sommerens skjebnedager for Hellas
- Kan trigge en krise på størrelse med Lehman-konkursen
Advarer om katastrofe
- Gresk konkurs er uunngåelig
- Det ville bli svarte natta. Det ville bli anarki.

Dette kan skje hvis eller når Hellas faller (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.