Hellas har gått med på å redusere utgiftene på statsbudsjettet med 30 milliarder euro i løpet av de kommende tre årene som motytelse for kriselån på 110 milliarder euro.
Må kutte massivt
Hellas’ finansminister George Papakonstantinou opplyste om kuttene på en pressekonferanse søndag. Der redegjorde han for flere detaljer i avtalen som er inngått mellom Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å redde Hellas ut av krisen landet er i, og som har truet hele eurosamarbeidet.
Ifølge avtalen skal Hellas få 110 milliarder euro i lån fra EU og IMF. Finansministrene i eurogruppen i EU ga grønt lys til avtalen søndag kveld, og IMF skal etter planen godkjenne avtalen i løpet av de kommende dagene.
Hver eneste greker vil måtte gjøre store ofre for å unngå katastrofe.
Som motytelse skal Hellas kutte statsbudsjettet med 30 milliarder euro, rundt 235 milliarder kroner, for å sikre at underskuddet på statsbudsjettet blir mindre enn 3 prosent innen 2014, ifølge Papakonstantinou.
Blant de enkeltpunktene som vil svi for mange grekere, er at de ekstra månedslønningene for det som kalles årets 13. og 14. måned, blir kuttet for alle offentlig ansatte.
En rekke andre kutt og reduksjoner i offentlige tilbud går utover greske innbyggere. I praksis er Hellas så godt som satt under administrasjon av IMF og EU.
Bekreftet avtalen
Eurosonens finansministre holdt et møte i Brussel søndag kveld hvor de bekreftet avtalen, og førstkommende fredag skal den undertegnes av statslederne i landene i eurosonen.
Ifølge eurogruppens leder, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, er det utelukket at statslederne vil gå tilbake på godkjennelsen.
Avtalen skal også ratifiseres av nasjonalforsamlingen i de 16 landene.
Ifølge avtalen skal eurolandene stille med 80 milliarder euro (627 milliarder kroner) i lån til Hellas. I tillegg stiller IMF med 30 milliarder euro (235 milliarder kroner).
IMF vil godkjenne avtalen i løpet av den kommende uka, sier fondets leder Dominique Strauss-Kahn.
– Ingen garanti
Tysklands statsminister Angela Merkel uttalte søndag at den greske hestekuren kan fungere som et insitament for andre euroland med økonomiske problemer.
– Ekspertene sier at Portugal, Spania og Irland er i en mye bedre situasjon enn Hellas. Det er imidlertid tydelig for disse landene at Hellas’ vei til IMF ikke har vært lett. Derfor vil de gjøre alt de kan for å unngå å havne i samme situasjon, sier Merkel til avisen Bild am Sonntag.
Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner sier derimot at krisehjelpen til Hellas ikke er noen garanti for at problemene ikke vil spre seg til andre land.
– Ingen kan garantere noe som helst. Vi kjemper for Europa og for euroen. Euroen er også vår valuta, og på et vis kjemper vi for oss selv, understreker Kouchner.
Vil hindre konkurs
Hellas’ statsminister George Papandreou understreket søndag at Hellas vil måtte gjøre «store ofre» for å få den hjelpen som de store lånene fra EU og IMF innebærer. Papandreou bemerket også at misnøyen i befolkningen med de varslede krisetiltakene er tydelig.
– Jeg vil gjøre alt for å hindre at landet går konkurs. Hver eneste greker vil måtte gjøre store ofre for å unngå katastrofe, sa han.
Mange greske demonstranter brukte 1. mai til å protestere mot regjeringens planlagte sparetiltak. Selv om de fleste markeringene i Aten gikk fredelig for seg, oppsto det flere sammenstøt mellom politifolk og mindre grupper av ungdommer.
Det er varslet generalstreik den 5. mai i protest mot spareplanen. (©NTB)
Les også:
<b>- Hellas kan trenge 120 mrd. euro</b>
<b>Skjebneuke for Hellas</b>
<b>Korrupsjon og bonuser bak gresk finanskrise</b>
Hellas kan bli satt under IMF-kontroll i ti år
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.