Hovedindeksen på den greske børsen i hovedstaden Aten falt mandag til det svakeste nivået siden 1990.
Det var særlig den greske banksektoren som fikk juling. Sektoren falt allerede tidlig på dagen over 20 prosent. Ifølge meglere Bloomberg News har snakket med, er det kombinasjonen av internasjonal investorfrykt, et lite likvid marked og en økning i obligasjonsrenter som sammen står bak det store fallet.
Hovedindeksen Athens Composite Index endte ned 7,87 prosent til 464,23 poeng mandag.
Dette er lavere enn selv det svakeste nivået da statsgjeldkrisen herjet som verst i 2012.
5. juni 2012 endte indeksen helt nede på 476,36 poeng.
Vi må helt tilbake til 2. januar 1990 for å finne et svakere nivå enn dagens sluttnotering. Den gangen sluttet indeksen på 460,68 poeng.
Kraftig Europa fall
Flere andre europeiske børser har også falt kraftig mandag. I København endte tungvektsindeksen C20 Cap med det største dagsfallet noensinne, melder Ritzau Finans.
- Det er noen voldsomme scener. Det nærmer seg panikklignende tilstander i markedet, sier Martin Munk, senior aksjerådgiver Martin Munk i Jyske Bank til nyhetsbyrået Ritzau.
Tungvektsindeksen falt 5,43 prosent til 904,78 poeng. Alle de 20 aksjene som er med i indeksen falt.
- Det er vanskelig å peke på noe nytt som har utløst det - det ligner bare en sammenkobling av flere ting som har gjort markedet nervøst, sier Munk. Han viser til utviklingen i nøkkeltall fra USA og Kina.
Italienske og spanske markedet falt også kraftig. Til slutt endte Milano-indeksen FTSE MIB ned 4,7 prosent, mens IBEX 35 i Madrid falt 4,5 prosent.
Her hjemme falt forøvrig hovedindeksen på Oslo Børs 4,4 prosent.
I Frankfurt falt Dax-indeksen 3,3 prosent, mens Paris og London endte ned henholdsvis 3,2 og 2,7 prosent.
Krisen toppet seg
Aten-børsen var forøvrig stengt i en lengre periode fjor sommer da krisen i landet på ny toppet seg: Etter måneder med tautrekking med europeiske myndigheter og IMF om en nytt nødlån, gikk landet til slutt tom for penger.
Bankene ble stengt, børsen stoppet all handel og i en folkeavstemning sa det greske folket et overveldende nei til forslaget til en ny lånepakke fra IMF, EU og ECB.
Den fastlåste situasjonen gjorde at den kanskje beste målestokken på krisen - renten på tiårig gresk statsgjeld - gikk i taket.
I august foretok imidlertid landets ferske statsminister Alex Tsipras en oppsiktsvekkende u-sving. Mot viljen til mange av hans partifeller i regjeringspartiet Syriza forhandlet Tispiras frem en tredje lånepakke mot å love nye og omfattende økonomiske reformer.
Samlet har landet fått rundt 340 milliarder euro i nødlån siden 2010. Spørsmålet er om en ny runde med nye lån er rett medisin. Statsgjelden utgjør fremdeles rundt 170 prosent av årlig verdiskapning, et nivå som er rundt dobbelt så høyt som det som gjerne blir ansett for over tid å være bærekraftig for et land.
Landet er inne i en økonomisk nedtur som har vart mer eller mindre sammenhengende i seks år. Etter lovende takter med positiv bnp-vekst i 2014, havnet landet igjen i en resesjon ifjor som er ventet å vare en god stund inn i inneværende år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
