Frykten for at Hellas snart går tom for penger viser igjen i landets statsrenter. Renten på kortsiktig gresk statsgjeld er nå på de høyeste nivåene siden 2012.
Frykter bank-run
Den nasjonale greske sentralbanken forsøker for tiden å demme opp for uttakene som vanlige grekere og greske bedrifter gjør fra greske bankkonti. Samtidig skal sentralbanken selv ha rundt tre milliarder euro i nødlikviditet i bakhånd, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
Pengene er en sikkerhet i tilfelle landet opplever et såkalt «run» mot bankene der bedrifter og privatpersoner tømmer kontoene for sparepenger og flytter andre likvide midler ut av landet i frykt for at bankene skal gå overende.
Et slik utvikling kan fort vise seg svært vanskelig å stoppe.
Overlever på likviditetslån
For tiden er greske banker i stor grad uten tilgang til ordinære sentralbanklån. I stedet får bankene låne penger fra ECB gjennom en nødlånsording i den nasjonale sentralbanken.
Ifølge ECBs regelverk kan kan europeiske banker og kredittinstitusjoner i spesielle tilfeller motta nasjonale sentralbanklån utenom ordinære pengepolitiske operasjoner, gjennom såkalte ELA-lån (emergency liqidity assistance). Greske banker har så langt fått tilgang til rundt 74 milliarder euro gjennom ordningen.
Nødlikviditet kan gis til banker som er solvente, men som opplever midlertidige likviditetsproblemer.
ECB skal ifølge Bloomberg News ha laget et utkast til hvordan sentralbanken nå kan begrense nødlikviditeten til de greske bankene. Ifølge nyhetsbyrået går utkastet ut på å øke kravet for hvor mye sikkerhet bankene må stille for hver euro sentralbanken gir i nødlikviditet.
Følger godt med
Mandagens krav fra den greske regjeringen om at lokale myndigheter og statseide selskaper skal sende all overskuddslikviditet til sentralbanken øker også behovet for likviditet i bankene, siden pengene tas ut av vanlige kontoer i landets banker og overføres til sentralbanken.
ECB holder tett kontroll med hvordan nødlikviditeten brukes. Frykten er at bankene skal bruke pengene til å finansiere den greske staten, noe som vil være i strid med EU-lovene.
Dersom ECB ønsker å redusere eller stoppe nødlikviditeten trengs det to tredjelers flertall i sentralbankens råd. Dersom likviditeten stopper helt opp blir landet trolig nødt til å innføre kontroll med pengestrømmene inn og ut av landet - eller gå helt ut av eurosamarbeidet.
Tysk motstand
Ifølge Bloomberg skal mindretallet i ECBs råd som ønsker å stoppe likviditetstilgangen nå være økende. Tysklands sentralbanksjef Jens Weidmann er blant rådsmedlemmene som gjentatte ganger har advart mot risikoen som ligger i ELA-programmet.
Sjefanalytiker Holger Sandte i Nordea Markets mener den tyske holdningen nå er at en gresk exit fra eurosonen, ofte omtalt som «grexit», ikke er noe problem for Tysklands økonomi.
- Den tyske holdningen til Hellas har ikke forandret seg. Kort sagt er den at «dersom dere gjør hjemmeleksen deres, så kan vi snakke om lettelser på lånebetingelsene og nye kriselånspakker», skriver Sandte i en oppdatering denne uken.
To ting er imidlertid forandret hos tyske politikere, mener sjefanalytikeren:
- Den fullstendige mangelen på tilliten til at greske myndigheter kan levere og overbevisningen om at mekanismene som nå er på plass vil begrense smitten fra en mulig «grexit», oppsummerer Sandte.
Fredag skal eurosonens finansministre avgjøre om Hellas' forslag til økonomiske reformer er er gode nok til at landet kan få tilgang til en siste utbetaling på 7,2 milliarder euro fra nødlånet som IMF og EU har gitt.
Hvis ikke landet får tilgang på pengene, står det i fare for å være helt tom for penger i løpet av svært kort tid.
I markedene øker frykten for at det ikke blir noen løsning denne uken. Tirsdag morgen steg rentene på toårige greske statsobligasjoner til over 28 prosent. Tiårig gresk statsgjeld stiger tirsdag til over 13 prosent, det høyeste siden desember 2012.
Les også:
ECB vurderer begrensninger for greske banker
Avis: Den greske statsministeren med omstridt krisetiltak
Dette kan bli siste utvei for Hellas (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.