Etter forhandlinger som varte mange timer på overtid, ble Hellas og landets kreditorer enige om en intensjonsavtale for den greske gjelden natt til onsdag.
De to hovedpunktene i avtalen er følgende:
Hellas får utbetalt over ti milliarder euro i lån - som de trenger før nye milliarder skal betales de neste månedene. Lånet utbetales kun dersom Hellas føyer seg fullstendig til EUs politiske krav.
Avgjørelser om gjeldslettelser og videre utvikling for Hellas utsettes.
- Det betyr at det ikke vil være noe rom for den minste endring i sosialpolitikken som vil gjøre tiltakene litt mer tiltalende for den greske offentligheten, sier den greske Europa-forskeren Asimina Michailidou ved Universitetet i Oslo til DN.
Gjeldsavtalen for Hellas strekker seg til 2018 – og ut fra avtalen tirsdag vil ingen avtaler om eventuelle gjeldslettelser eller andre store avgjørelser tas før 2017 - etter valg i Tyskland og Frankrike.
Den politiske situasjonen i Hellas har vært skjør helt siden den venstreorienterte statsministeren Alexis Tsipras vant valget i 2015. En omstridt folkeavstemning, streiker, omvalg, massedemonstrasjoner, avgåtte ministre og politiske uenigheter har preget det greske politiske landskapet siden gjeldskrisen skjøt fart ifjor. Mange grekere føler seg overkjørt både av egen regjering og av kreditorene i Europa.
- Skaden til befolkningens tro på demokrati i Hellas kan muligens ikke repareres nå. Som alle andre grekere håper også jeg at denne avtalen endelig vil lede til bedre dager for landet, men jeg er veldig skeptisk, sier Michailidou.
Reformene som tidligere ble vedtatt innebærer lavere pensjonsutbetalinger, fusjon av flere pensjonsfond, høyere egenandeler og høyere skatt på middels og høye inntekter i Hellas. UiO-forskeren kaller det en «dyster» situasjon for landet.
Venter harde forhandlinger
Det internasjonale valutafondet (IMF) har tidligere truet med å trekke seg fra avtalen. IMF krever gjeldslettelser for Hellas dersom fondet skal delta i finansieringen av en videre gjeldsavtale. De fleste eurolandene, med Tyskland i spissen, krever at IMF deltar i en videre avtale - men ønsker ikke å forplikte seg til gjeldslettelser.
- Dette innebærer vel dette nok en gang at partene utsetter viktige avgjørelser. Det viktigste med denne avtalen er nok at forhandlingspartnerne og Hellas har kjøpt seg litt mer tid siden avtalen innebærer at Hellas kan få pengene de nå sårt trenger for å holde økonomien gående til et stykke utpå høsten, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til DN. Hun har fulgt Hellas-krisen tett.
Løsningen på den tvisten om gjeldslettelser er så langt at IMF holder seg på sidelinjen enn så lenge i påvente av en bærekraftsanalyse av Hellas’ gjeldsbetjeningsevne som fondet skal godkjenne på et senere tidspunkt. IMF har så langt vært uenig med EU-kreditorenes vurdering av utsiktene for den greske økonomien og den greske gjeldsbetalingsevnen.
- IMF fikk i alle fall nok gjennomslag i denne avtalen til å vurdere videre involvering, sier Michailidou.
I en oppdatering fra den britiske storbanken Barclays onsdag anslår bankens økonomer at IMF vil gjenoppta finansieringen av en gjeldsavtale i løpet av høsten. Men storbanken venter tøffe forhandlinger i et «følsomt» politisk klima.
«Dette betyr at tøffe forhandlinger mellom kreditorene om gjeldsbetjeningsevnen til Hellas har blitt utsatt til etter sommeren, når den europeiske politiske agendaen nok fortsatt er følsomt før viktige valg i Tyskland og Frankrike i 2017», skriver Barclays-økonomene.
- Vi blir med, forutsatt at tiltakene gjør gjeldsbelastningen bærekraftig, sa IMFs Europa-direktør Poul Thomsen etter forhandlingene.
Usikkerhet
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets har også fulgt Hellas-krisen tett. Han mener avtalen sikrer Hellas på kort sikt, men at utsettelsene på de viktige avgjørelsene skaper usikkerhet for den greske økonomien.
- Minst ett år til med usikkerhet for en allerede skakkjørt gresk økonomi er ikke bra. Å sette et punktum vil være bra for gresk økonomi, sier han til DN.
Han er likevel positiv til Hellas' fremtid - på tross av de tøffe forhandlingene som ligger foran landet:
Prognosene blir stadig mer positive, og det er mange veier til målet for både Hellas og EU-landene, sier han.
Sunniva (35) har et helt spesielt mål når hun skal delta i Norseman for første gang
02:05
Publisert:
Dette er alt som er igjen etter angrepet mot Taliban-lederen
Afghanske myndigheter bekreftet søndag at Taliban-leder mulla Akhtar Mansour er død. Angrepet vil trolig gjøre det vanskelig å få i gang fredssamtaler med opprørsbevegelsen. USAs utenriksminister John Kerry, forsvarer angrepet.
Episode 9: En Facebook-felle for norske medier, et norsk mediekonsern på vei til verdensherredømme og en John Fredriksen spesial.
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)