Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB er bekymret. Han mener vi nå står overfor en situasjon som vi ikke har vært i på 30 år: Det internasjonale pengefondet (IMF) må gi et land betalingsutsettelse eller slette gjeld.
- En gresk statskonkurs synes nå å rykke ubønnhørlig nærmere. Vi tror fortsatt mest på at dette unngås, men er langt fra like sikre i troen som tidligere, skriver Dørum i sin morgenrapport fredag.
Rapporten titulert «Hvem blunker først?» er dyster lesning på Europas vegne.
- Det er nærmest som å være vitne til et Game Of Chicken: Side ved side raser Hellas og «de andre» mot stupet, skriver Dørum.
Første gang på 30 år
Mandag gikk det sterke, men ubekreftede, rykter om at Hellas ikke kan betale neste avdrag til IMF, og derfor sikter seg inn mot konkurs.
Torsdag gjorde IMF-sjef Christine Lagarde det helt klart at slik gjeldsslette ikke er vanlig IMF-praksis.
- IMF har ikke gitt betalingsutsettelse på 30 år, og aldri tidligere til et industriland, skriver Dørum.
Onsdag fastslo Tysklands haukete finansminister, Wolfgang Schäuble, at ingen trodde at det ville bli en avtale om nye utbetalinger til Hellas på EUs finansministermøte neste fredag. Samtidig er budskapet fra Hellas at uten 7,2 milliarder i nye nødlån fra EU, så går den greske statskassen tom, ifølge Dørum.
- Da er gresk «konkurs» rett om hjørnet, skriver sjeføkonomen.
Kredittratingbyrået Standard & Poor’s justerte denne uken den greske statens kredittrating enda et hakk ned, fra B- til CCC+.
- Hellas vil blunke først
- Hellas vil blunke først. EU, ESB og IMF (tidligere kalt Troikaen, nå i politisk korrekt nytale benevnt institusjonene) har lite tålmodighet igjen med Hellas, skriver Dørum og gir blant annet følgende grunner:
- De mange brutte løfter, med manglende privatisering og økonomiske reformer.
- Det nye greske lederskapets nokså pussige orientering mot Moskva i utenrikspolitikken, på et tidspunkt der EU har vedtatt omfattende sanksjoner mot Russland.
- En til dels aggressiv linje mot Tyskland, der spørsmålet om erstatning for naziregimets handlinger for 70 år siden hentes frem igjen.
- For å si det (meget) folkelig: Den irriterende fetteren, som ikke jobber, lever på resten av familien, og møter beruset i juleselskapene, har nå også begynt å skjelle ut resten av familien, og særlig pater familias, som sitter best i det, skriver Dørum.
- Vel så viktig: Mens det for inntil snaue tre år siden så ut til at ekskludering av fetteren kunne dra andre familiemedlemmer med i dragsuget, har etableringen av ESBs «brannvegg» i september 2012 i vesentlig grad redusert risikoen for dette, legger han til.
Frykter militær styring
Dørum frykter konsekvensen av dette:
- Dermed ikke sagt at de andre landene vil ta lett på dette. Dersom Hellas skyves ut av eurosonen, vil alle berørte – husholdninger, bedrifter og banker – ved neste korsvei (Portugal? Italia?) vite at muligheten er der, og velge, når ting settes på spissen, å flytte pengene sine utenlands, hvilket der og da vil forsterke en eventuell krise. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, skriver han.
Sjeføkonomen mener at EU-samarbeidet til nå har gått én vei: Stadig bredere, stadig dypere. Om Hellas skyves ut, vil samarbeidet for første gang gå i revers.
- Politisk sett er dette et tap. Likeledes vil det være et stort politisk tap for EU (og NATO) om Hellas dyttes ut i kaos, og – i verste fall – tilbake til en form for militær styring. Tapet vil utvilsomt likevel være størst for Hellas, skriver Dørum.
Han mener Hellas kan gå konkurs uten at landet forlater eurosonen.
- For begge parter er dette bedre enn Grexit. Fortsatt tror vi mest på at Hellas vil blunke, og få nye lån. Her og nå ser det imidlertid ut til at denne cliffhangeren vil vare langt inn i mai måned, skriver Dørum.
Styrket krone mot euro
I markedet er frykten for en gresk konkurs tiltagende. Den greske tiårsrenten fortsetter å stige, og nærmer seg nå 13 prosent, et nivå sist sett mot slutten av 2012. Toårsrenten la på seg 2 prosentenheter, til 28 prosent. Økt konkursfrykt til tross, euroen fortsetter å styrke seg. EURUSD noteres nå til 1.077, en drøy cent sterkere enn igår morges. Mot euro noteres kronen nå til 8,33, som er hele 40 øre sterkere enn for bare ti dager siden.
- Den økte oljeprisen har trolig hovedæren for at kronen styrker seg, skriver Øystein Dørum.
Les også: Holbergfondene: Denne driveren er undervurdert i aksjemarkedet
Sjeføkonom: Dette kan bli «den mest smertefulle» utfordringen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.