Søndagens forhandlinger om en gjeldsløsning for Hellas er avsluttet uten resultat. Søndagens forhandlinger varte bare 45 minutter. Grekerne mener særlig kravene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) gjør det vanskelig å bli enige.
De greske representantene satt lørdag og søndag i nye samtaler med utsendinger fra EU og Det internasjonale pengefondet IMF for å finne en løsning på landets gjeldskrise. Tiden er i ferd med å renne ut, og det er hyppige møter mellom partene.
Det er imidlertid ikke ventet noen nye kontakter mellom partene frem til eurogruppens møte på torsdag.
Blant dem som deltok i helgen var den greske statsministeren Alexis Tsipras nærmeste rådgivere og representanter for de tre institusjonene som har ansvaret for krisehjelpen til Hellas – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og IMF, som regnes som en hard part.
Kort tid før søndagens forhandlinger tok slutt, kunngjorde den greske regjeringen at delegasjonen i Brussel hadde lagt fram flere forslag som «åpnet veien for en endelig avtale som vil løse de tre hovedproblemene – stabilitet i finanser og budsjett, og tiltak for vekst».
Men kreditorene var ikke fornøyd.
– Irrasjonelle krav
– Kreditorenes krav er irrasjonelle. Samtalene varte i 45 minutter, sa en gresk regjeringskilde etter søndagens forhandlingsframstøt. Aten mener særlig IMF gjør forhandlingene vanskelige, med sin «uforsonlige og tøffe» holdning.
Den greske kilden sier IMF holder fast ved kravet om kutt i pensjoner og økt moms. Det vil ikke grekerne gå med på.
– Selv om det ble gjort framskritt, lyktes ikke samtalene siden det fortsatt er stor avstand mellom greske myndigheters planer og de felles kravene fra EU-kommisjonen, ESB og IMF, sa en talsmann for EU-kommisjonen.
I rene penger er partene uenige om greske budsjettposter som totalt utgjør 2 milliarder euro i året, eller rundt 17 milliarder kroner, ifølge kommisjonen.
Klar grense
Uten omfattende reformer kan ikke Hellas klare en vedvarende og stabil vekst - og gjeldsbyrden vokser enda mer. Og hvis reformtakten går langsommere må långiverne gå med på større gjeldslettelser.
Det skrev IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard på en blogg søndag, ifølge di.se., etter sammenbruddet i troikaens forhandlinger med Hellas.
Blanchard skriver at det finnes en klar grense for hva långiverne er villige til å gjøre. Troikaen har redusert noen av sine krav til Hellas, men står fast på kutt i pensjonene.
- Hvorfor insistere på pensjonene? Pensjoner og lønninger utgjør rundt 75 prosent av de ordinære utgiftene på statsbudsjettet. De andre 25 prosentene har allerede blitt skåret ned til beinet, skrev Blanchard på bloggen.
Ifølge siste tall fra Eurostat utgjorde pensjonsutgiftene i Hellas i 2013 16,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Til sammenligning har pensjonene i Norge de siste årene ligget godt under ti prosent av bnp, men med en aldrenende befolkning er den andelen ventet å stige vesentlig de neste årene. For ti år siden var det ventet at norske pensjonsutgifter ville utgjøre 17,8 prosent av bnp i 2050, det vil si en høyere andel enn i Hellas i dag, men pensjonsreformen har redusert dette til rundt 14 prosent.
Advarte folket
Blir det ingen løsning, kan det ende med at Hellas må forlate eurosonen og på ny etablere egen valuta, noe mange frykter vil føre til økonomisk kaos og nedgangstider i Europa.
Hellas hardt pressede statsminister Alexis Tsipras advarte lørdag nasjonen og ba folket forberede seg på et «vanskelig kompromiss». Dagen etter ga han imidlertid uttrykk for optimisme.
Hellas må ut med nesten 1,6 milliarder euro i avdrag 30. juni. Samme dag utløper låneprogrammet hos EU og IMF, og uten noen enighet med kreditorene om flere midler risikerer grekerne å gå bankerott når regningene forfaller.
DNs Bård Bjerkholt: - Blir et finansielt ragnarok hvis de misligholder gjelden sin
