Eurosonens finansministre, den såkalte Eurogruppen, møtes i Brussel tirsdag for å forsøke å bli enige om flere forhold rundt Hellas' utfordrende gjeldssiutasjon:
- Ministrene skal først og fremst vurdere om landets siste reformer, som ble vedtatt søndag, oppfyller kravene de har satt til en ny utbetaling på 11 milliarder euro fra nødlånet på 86 milliarder euro som landet fikk innvilget fra EU, Den europeiske sentralbanken ECB og Det internasjonale pengefondet IMF ifjor sommer.
- Det er også ventet at det blir diskusjoner om lettelser i landets enorme gjeldsforpliktelser. Blant annet er det foreslått å forlenge løpetiden på lånene, redusere rentene og utsette forfall.
Tung belastning
Den greske gjeldsbelastningen har skutt i været etter finanskrisen. Ifølge tall fra EUs statistikkorgan Eurostat utgjorde landets statsgjeld rundt 100 prosent av årlig økonomisk verdiskapning ved utgangen av 2008. I dag utgjør gjelden 177 prosent av bnp, rundt det dobbelte av hva som regnes som bærekraftig for et land over tid.
I mellomtiden har det ikke manglet på forsøk på å hjelpe det kriserammede landet. Allerede i 2011 gikk landets kreditorer med på det som Bloomberg News omtaler som «historiens største nedksrivning av statsgjeld».
Som grafen over viser ga nedskrivningen bare en midlertidig bedring. Flere perioder med sterkt fallende økonomisk vekst har ført til at gjeldsbelastningen bare har økt.
Samtidig har landet i praksis vært uten mulighet til å finansiere løpende budsjettunderskudd i finansmarkedene på grunn av skyhøye rentekostnader. Hellas har derfor vært avhengig av flere runder med krisepakker fra nabolandene i Europa og pengefondet. Samlet er krisehjelpen kommet opp i rundt 320 milliarder euro, ifølge Bloomberg News.
Prognoser fra Det internasjonale pengefondet IMF viser at landets gjeldsbelastning vil øke til 250 prosent av bnp innnen 2060 dersom det ikke gjøres endringer i vilkårene for lånene.
Landets gjeldskostnader vil stige etter hvert som landet erstatter subsidierte lån fra offentlige institusjoner med lån i finansmarkedene, argumenterer fondet. Dette vil veie tyngre enn de gjeldsreduserende effektene som høyere økonomisk vekst og overskudd på statsbudsjettet før rentekostnader vil ha.
- IMF foreslår blant annet å utsette tilbakebetalingen av lånene, og mener at løpetiden på alle lånene bør utvides helt til 2080. I tillegg foreslås det å innføre et tak på renten på deler av lånene på 1,5 prosent, skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i morgenrapporten fra DNB Markets tirsdag.
- Tyskland mot IMF
IMF har lenge ivret for at landet må få hjelp til å håndtere de enorme forpliktelsene. Tirsdag deltar fondet skal sammen med flere av de andre store kreditorene på finansministermøtet i Brussel.
For de andre store kreditorene, som stort sett er offentlige europeiske organer, sitter det betydelig lengre inne å gå med på lettelser. Nær tre fjerdedeler av Hellas' gjeld eies nå av disse institusjonene. Dermed er det til syvende og sist skattebetalerne som må ta regningen for eventuelle lettelser.
- I det spørsmålet står fortsatt Tyskland mot IMF. I forbindelse med G7-møtet i helgen ble spørsmålet diskutert og en viss optimisme nådde ut til mediene, skriver makroøkonom Daniel Bergvall i en rapport fra SEB denne uken.
Han peker på at det er kommet forslag på bordet som kan føre partene nærmere en løsning:
- Et par av forslagene som diskuteres er at eurosonen betaler ut en del av IMFs lån, at Hellas får gevinsten som ECB har hatt på greske statsobligasjoner, samt at lettelsene innebærer lengre lån til lavere rente - ikke en faktisk nedksrivning, skriver Bergvall.
Ifølge SEB-økonomen håper Hellas at et eventuelt vedtak om utbetaling fra nødlånet vil være nøkkelen til å løse opp diskusjonene rundt gjeldslettelser.
Fjære i DNB Markets peker imidlertid på at det kan bli vanskelig å få til en avtale om gjeldslettelser med kreditorene før Brexit-avstemningen i Storbritannia 23. juni.
Finansministermøtet i Brussel skal etter planen starte klokken 15.00 tirsdag ettermiddag.
Følg markedet med DN Investor
Les mer:
Har ikke klart å finne en ny revisor
Se DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.