Mandag ble det kjent at Hellas' finansminister trekker seg, da han føler seg presset ut av forhandlingene av EU-toppene.
Samme dag møtes EU-lederne og Hellas' kreditorer for å diskutere utfallet av folkeavstemningen. Søndag stemte 61 prosent av grekerne nei til kravene kreditorene i EU og IMF har stilt for å utbetale flere lånemidler i bytte mot greske reformer og kutt.
- Hovedspørsmålet i dag er hva ECB (den europeiske sentralbanken) gjør. Det er den som avgjør hvorvidt støtten til greske banker opprettholdes, økes eller fjernes. Denne avgjørelsen vil ha alt å si for Hellas' EU-fremtid, understreker sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.
Ifølge Bruce gjør finansministerens avgang at Hellas er marginalt lenger unna en «grexit» fra eurosonen.
- Jeg vil gjette at det er fordi at han har vist en lite forsonlig holdning overfor kreditorene. Avgangen viser at greske regjeringen vil forhandle, mener han.
- Sterk vilje
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets understreker riktignok at Hellas fremtid i eurosonen uten tvil er blitt mer usikker det siste døgnet.
- Men vi må vente å høre utspillet som kommer etter møtet mellom Merkel og Hollande. Hele eurosonen og samarbeidet er først og fremst et politisk prosjekt - og ikke et økonomisk. Det er i utgangspunktet en sterk vilje for å holde Hellas inne, men det spørs litt nå, sier Gonsholt Hov til DN.
Merkel og Holland skal møtes i dag for å vurdere den nye situasjonen og det er kalt inn til et møte i eurosonen i morgen.
- Hvilken forhandlingsvilje det er der nå, det vet jeg ikke. Jeg tror det er ganske surt, sier han.
Trekker seg
Gonsholt Hov tror finansminsteren har tatt et «strategisk valg», etter resultatet av folkeavstemningen søndag.
- Jeg tror han personlig har hatt det særs vanskelig i disse forhandlingene med kreditorene, sier analytikeren.
- Tsipras har sagt at hvis de fikk et nei så fikk han bedre kort på hånden i nye forhandlinger med kreditorene. At Varoufakis går av gjør antakelig disse nye forhandlingene lettere. Det er et forsøk på å få til det, understreker han.
ECB avgjør
Ifølge Bruce i Nordea Markets betyr resultatet fra avstemningen at det omtrent blir umulig for Hellas å strekke seg langt for å
godta kreditorenes krav, ettersom befolkningen har gjort det klart at de ikke ønsker avtalen.Nå er det store spenningsmomentet hva kreditorene bestemmer seg for.
Flere EU-topper, samt kreditorene, frarådet grekerne før avstemningen å stemme nei. De advarte om at et nei-flertall kan føre til at Hellas bryter ut av eurosonen.
- Det klare nei-flertallet i gårsdagens folkeavstemning øker sannsynligheten for at Hellas må forlate eurosonen. De politiske toppmøtene i dag og i morgen vil bli avgjørende for om det kan bli nye forhandlinger. Og, selv med nye forhandlinger er det vanskelig å se for seg hvordan en ny avtale
kan oppnås. Uten en ny avtale, vil Hellas etter hvert tvinges til å innføre en ny valuta, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i en oppdatering mandag.Press på bankene
De greske bankene er avhengige av krisemidler fra ECB. Til nå har den europeiske sentralbanken forlenget, men ikke økt tilførselen av kreditt til bankene i Hellas. Flere ganger har greske politikere bedt ECB om å øke krisestøtten til de greske bankene - senest søndag kveld.
- Det virker utenkelig at ECB øker grensen etter et nei-flertall i dette valget, sier Bruce.
Mandag møtes EU-lederne og Hellas' kreditorer for å diskutere utfallet av folkeavstemningen. Nei-resultatet vil trolig legge et større press på bankene. Tjenestemenn i regjeringen har tidligere sagt at bankene ikke vil åpne igjen før en avtale med kreditorene foreligger.
- Det viktigste spørsmålet nå er hvordan EU-toppene og kreditorene vil reagere på utfallet av avstemingen. Hvis ECB bestemmer seg for å trekke tilbake lånene til greske banker, er det lite som tyder på at Hellas kan unngå en bankkollaps, sier Bruce.
Et klart flertall av greske velgere stemte søndag for at andre skattebetalere i EU skal betale regningene deres, skriver DNs Kjetil Wiedswang.Les kommentaren her: Selvmordsbrevet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.