Mandag morgen skal greske banker åpnes igjen for første gang på tre uker.
Grekerne sto i lange køer utenfor bankene i landets hovedstad Aten mandag morgen, melder nyhetsbyrået Reuters.
Innbyggerne i Hellas har i løpet av denne tiden kun fått lov til å ta ut 60 euro av minibankene per dag. Nå skal de få ta ut mer, men må fortsatt forholde seg til strenge reguleringer.
Husholdningene kan ikke ta ut mer enn 420 euro per uke, men kan fra mandag av ta ut hele beløpet i én vending. Dermed er det ventet lange køer utenfor bankene i begynnelsen av uken.
Restriksjoner på kapitaloverføringer ut av landet er også de samme som tidligere, men grekere som har plassert sparepengene sine i bankbokser vil få tilgang på disse.
Ikke overrasket
Analytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets er ikke overrasket over at kapitalrestriksjonene i praksis forblir uendret.
- Bankene har et stort kapitalbehov, selv om Den europeiske sentralbanken sist torsdag økte kriselånene med sparsommelige 900 millioner euro, skriver Kjennerud i morgenrapporten.
For å sette dette i et perspektiv, legger han til:
- Siden desember har bankinnskuddene falt med 34 milliarder euro, en reduksjon som i all hovedsak har blitt dekket inn gjennom økte kriselån fra ECB.
Tidligere i juli rapporterte Reuters at banksystemet har et samlet kapitalbehov på 10-14 milliarder euro. Dette synes å være et forsiktig anslag gitt den store kapitalutgangen de siste månedene, mener Kjennerud.
Som med de to foregående krisepakkene, tror DNB-analytikeren det ut til at en stor andel av den nye krisepakken på 86 milliarder euro vil gå til oppkapitalisere et skadeskudd bankvesen.
Trenger opprydning
Greske banker har nå store potensielle tap. Ved utgangen av første kvartal var andelen misligholdte lån oppe i 35 prosent av bankenes balanser, tilsvarende 75 milliarder euro.
I tillegg ble det rapportert at 21 milliarder var i ferd med å bli omklassifisert som råtne lån.
- Gitt den økonomiske utviklingen i andre kvartal, er det langt fra utenkelig at økningen har vært større enn dette. Selv om grekerne nå skulle slutte å tømme banksystemet for penger vil en større opprydning trolig bli nødvendig, mener Kjennerud.
Enten må vi enten se at greske innskudd øker drastisk igjen, eller at bankene blir oppkapitalisert, ifølge DNB-analytikeren. Og det ganske snart.
- Dessuten må tapene i bankene slutte å øke.
Øker skatten
Til tross for at grekerne ikke får øke pengeuttaket, vil utgiftene knyttet til forbruk øke.
Nettstedet BBC skriver at den greske befolkningen nå kan vente seg en prisøkning på varer og tjenester i landet. Beskatningen skal økes fra 13 prosent til 23 prosent. Dette vil også legges til taxi- og restaurantregninger i landet.
Skatteøkningen kommer som følge av avtalen mellom Hellas og kreditorene.
Les også: Asia i dag: Nekter Obama å bo på kinesiskeid hotell i New York
Tar opp konkurransen med Evry fra Danmark
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.