Søndag går grekerne til stemmeurnene for å velge ny nasjonalforsamling.

Valget vil avgjøre om Europas mest gjeldstyngede land fastholder innstrammingspolitikken som sikrer det en finansiell livbøye fra Tyskland og andre kreditorer.

Økonomer har advart mot at konkurs kan være utfallet dersom det venstreradikale og EU-fiendtlige partiet Syriza vinner. Samtidig fryktes det at mangel på et sosialdemokratisk alternativ fører til et kaotisk valgresultat.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken vil på sin ikke overdrive betydningen av søndagens valg.

- Dette valget er på langt nær så viktig som det forrige greske valget i 2012, sier han og peker på særlig tre årsaker til dette:

  • Situasjonen i de andre store og tidligere kriselandene i eurosonen - som Italia og Spania - er mye mer balansert
  • Partiet Syriza gir uttrykk for å ha moderert seg noe
  • Tyske myndigheter ser ut til å ha forsonet seg med å på nytt skulle forhandle med Hellas

- Sosial skjevhet

Idet valglokalene åpnet klokken sju lokal tid, lå Syriza på flere målinger minst 4 prosent foran statsminister Antonis Samaras' høyreorienterte Nytt Demokrati, melder NTB.

Syriza var det nest største parti ved valget i 2012, men leder Alexis Tsipras vinner frem på et program om å ville reforhandle landets enorme gjeld og reversere kutt og økonomiske reformer.

Sjeføkonom Mork ser ikke bort i fra at en valgseier vil ha med seg fordeler for grekerne.

- Faktisk ser jeg muligheter for positiv utvikling for Hellas dersom Syriza vinner. Dette ved at de sosiale forholdene kan bedre seg. Det er veldig sosial skjevhet i dette landet, sier han.

- Ikke radikal forandring

ARENA-forsker Asimina Michailidou hevder stadig flere grekere kjemper en desperat kamp for å få endene til å møtes.

- Hverdagen blir tøffere. Folk har mistet alt håp, sa Michailidou til DN for en knapp måned siden.

I Aten forklarte greske Elini Padalaki (42) at innbyggerne først og fremst stemmer på Syriza ut ifra et ønske om forandring.

- De mener tiden er inne for å prøve noe annerledes – noe nytt, sa Padalaki, som er tidligere selvstendig næringsdrivende, til DN.

I Hellas har mange i påvente av valgresultatet nå sluttet å betale skatt, skriver Financial Times. Det spekuleres på at Syriza raskt vil kunne tvinge gjennom politiske endringer i det kriserammede landet.

- Jeg tror ikke det kommer noen radikal og lite gjennomtenkt forandring. Og om det mot formodning skulle bli et brudd med eurosonen, vil det ikke få den store betydningen for resten av Europa, mener Mork.

GRAFIKK: Hellas før og etter finanskrisen

Euro-uro

I markedet har aktørene den siste tiden pekt på ny uro rundt rundt Hellas` forhold til euroen, påpeker TDN Finans.

Euroen svekket seg i slutten av uken til det laveste nivået på 11 år, ifølge Financial Times.

- Valget i Hellas gir ytterligere en grunn til å selge euro, dersom beslutningen til den europeiske sentralbanken (ECB) ikke skulle være grunn god nok, sier Sean Callow, valutastrateg i Westpac Banking Corp. i Sydney, til Bloomberg News.

Sjeføkonom Mork mener imidlertid at det siste kursfallet utelukkende skyldes at ECB torsdag annonserte at den skal kjøpe opp gjeld for 60 milliarder euro hver måned. Oppkjøpene er en del av sentralbankens program for kvantitative lettelser.

Les også:
 Superkvinne kjemper mot klokken

Vis alle stillinger

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.