Financial Times skrev mandag ettermiddag at Hellas nå er i ferd med å forberede konkurs.
- Utspillet setter EU-lederne under press, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets i sin morgenrapport.
Grepet om gresk økonomi er knallhardt. Statskassen er i ferd med å tømmes, skatteinngangen er laber, og innen midten av mai må Hellas innfri nær en milliard euro i IMF-lån, i tillegg forfaller over fem milliarder euro i statssertifikatlån.
Samtidig er Hellas i knalltøffe forhandlinger EU om å få låne nye 7,2 milliarder euro.
Trusselen om konkurs sees i sammenheng med at Hellas må reformere økonomien som motytelse for å få det nye lånet. Denne uken skal Hellas derfor levere en liste med konkrete reformforslag, som EUs finansministre fredag 24. april må godkjenne for å kunne yte nye nødlån.
Lekkasjen fra Hellas kan oppfattes slik:
- Godkjenn vår liste, eller aksepter konkurs, tolker Dørum.
Avviser konkursplaner
Senere mandag kveld avviser imidlertid en ikke navngitt representant for den greske regjeringen at landet forbereder seg på konkurs. Ifølge ham er Hellas ikke i ferd med å planlegge for at de ikke skal innfri mai-innbetalingene på lånene. Det melder blant andre Bloomberg og di.se.
- Konkurs ikke det verste
Dørum skriver i morgenrapporten at en konkurs ikke nødvendigvis er det verste som kan skje i dagens situasjon.
Han viser til at:
- Hellas har en offentlig gjeld på anslagsvis 317 milliarder euro, tilsvarende 174 prosent av bnp. Bare Japan har en høyere gjeldsrate enn dette.
- Om lag fire femdeler av gjelden er til andre stater og offentlige institusjoner (EU, ESB, IMF, EFSF), brorparten på subsidierte vilkår.
- Det er nærmest utenkelig at Hellas vil klare å betjene denne gjelden på normale markedsvilkår, langt mindre betale den tilbake, mener Dørum.
Han tror at dersom EU-landene yter nye nødlån nå, er sannsynligheten høy for at vi kommer til å se nye runder med gjeldslette også senere, gjennom avskrivninger og/eller rulling av lån til fortsatt gunstige(re) vilkår.
- Slik sett er ikke dette et spørsmål om Hellas skal avskrive mer gjeld, men når landet skal gjøre det, skriver Dørum.
Kraftig innstramning
Sjeføkonomen peker på at dersom man ser bort fra gjeldsbyrden er greske statsfinanser for lengst oppe og står.
- Den dype greske nedturen reflekterer en innstramning i budsjettpolitikken nesten uten sidestykke i nyere tid, påpeker han.
Fra 2009 til 2014 er den syklisk justerte primærbalansen (dvs. utenom rentebetalinger) styrket tilsvarende 19 prosent av bnp, til et overskudd på 5,4 prosent av bnp.
- Bortsett fra Norge, har Hellas nå det største primæroverskuddet av alle industriland, skriver Dørum.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.