Hellas ferske finansminister Yanis Varoufakis klarte heller ikke mandag å dra i land en ny avtale for forlengelse av dagens krisepakke - på sine vilkår.
Da han nektet å undertegne forslag til ny avtale, avsluttet eurogruppen like godt møtet - som varte i underkant av fire timer. Forrige gang topplederne var samlet, varte møtet i 17 timer.
Fristen på den gamle avtalen utløper 28. februar. Klarer ikke partene å komme til enighet innen da, kan Hellas bli kastet ut av EU-fellesskapet - en såkalt «grexit», har analytikere spådd verden over.
Men det får ikke nødvendigvis katastrofale følger for resten av eurosonen, skriver CNN Money. Nettstedet har trukket frem flere ting som har endret seg siden eurokrisen og sist gang Hellas var i pengetrøbbel - i 2012.
1. Sterkere kreditorer
I 2010 lå 85 prosent av den greske statsgjelden i hendene til private aktører. Nå er derimot 80 prosent av gjelden plassert hos profesjonelle institusjoner og aktører, deriblant Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken, viser den siste oversikten fra Open Europe.
2. Spredt risiko
Fordi ingen av kreditorene sitter på én stor andel av den greske statsgjelden, er det heller ikke én av dem alene som må ta den store smellen. Utenlandske banker satt på 46 milliarder dollar i gresk statsgjeld ved utgangen av 2014. I 2010 var tallet 300 milliarder, ifølge tall fra Wells Fargo og Bank for International Settlements.
3. Manglende frykt for dominoeffekt
Veksten i blant annet Portugal, Spania og Italia har blitt bedre etter at landene jobbet seg gjennom sine kriseprogram. Nå er investorer mer villige til å låne ut pengene sine til dem, fordi de er mindre redde for at landene kan komme til å følge etter Hellas ut av eurosonen. Spanias 10-årige obligasjonsrente er nå på 1,59 prosent, mot 7 prosent i 2010. Både Spania og Italia kan i dag låne penger billigere enn Storbritannia.
4. Stimulans fra ECB
Etter årevis av nøling, har den europeiske sentralbanken innført kvantitative lettelser. Fremover skal ECB kjøpe gjeld for 60 milliarder euro i måneden. Det kan muligens veie opp for et eventuelt tap av Hellas.
5. Økonomisk vekst
Europa er i bedre form enn på lenge, rent økonomisk sett. BNP vokser igjen, og den siste kvartalsrapporten var bedre enn ventet. Lavere oljepris og svakere euro styrker utviklingen.
6. Ny plan for nye medlemsland
Da eurokrisen var et faktum i 2010, hadde ikke EU-lederne noe rammeverk å lene seg på dersom medlemslandene får problemer. Etter dette har eurogruppen etablert et program for kriselån på 800 milliarder dollar - med regler for hvordan landene skal få tilgang til disse pengene.
LES OGSÅ:
– Tidene er litt ruskete
Dette trakk oljeprisen ned (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.