Gårsdagens kollaps i forhandlingene mellom Hellas og eurosonens finansministre bidrar til å svekke euroen og demper utviklingen på europeiske børser tirsdag.
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank mener uroen på kort sikt ikke betyr alle verdens for det brede markedet.
- Det betyr mer for Hellas, og mest sannsynlig ikke så mye for oss andre, sier han til DN tirsdag.
Fortsatt valgkamp
Hellas skylder eurosonen milliarder og lever på lånte penger. Innen utgangen av måneden må partene komme til enighet om ikke gjeldsforpliktelsene skal misligholdes.
Finansminister Yanis Varoufakis kom til forhandlingsbordet mandag med løfte om videreføring av 70 prosent av eksisterende betalingsforpliktelser, og ønske om reforhandling av betingelsene knyttet til resten. Eurosonen, anført av Tyskland, er steilt i mot. Ringholm mener imidlertid at man vil måtte komme Hellas' i møte, men kortene deres er dårlige.
- Den politiske ledelsen i Hellas synes å uttale seg som om de fortsatt drev på med valgkamp. Som intelligente mennesker, vet de at de har en svært dårlig forhandlingsposisjon, sier analysesjefen.
Frykter pengeflukt
Sjefstrateg Jon von Gerich i Nordea Markets tror at uten en forlengelse av avtalen kan markedsuroen for alvor blusse opp igjen. Det kan i ytterste konsekvens føre til at sparepenger og andre likvide midler flyttes ut av landet i frykt for at bankene skal gå overende
- Et fravær av løsning i løpet av de kommende ukene kan utløse et «run» mot bankene, fjerning av likviditet fra ECB og til og med en «grexit». Det er således et høyt spill, skriver sjefstrateg Jon von Gerich i en oppdatering.
Ringholm minner om at Hellas allerede har gått finansielt konkurs to ganger, der private investorer har tatt store tap, som igjen begrenser innslaget av privat gjeld i dag.
- Det er bemerkelsesverdig at noen i det hele tatt har penger i en gresk bank, sier Swedbank-analytikeren.
Tviler på smitte
Han tror det er mulig å utsette nedbetalingen, men mest av alt tror han at begeistringen for å betale for velstanden i Hellas blant andre EU-land, som Finland, er begrenset. Det sikrer neppe de respektive lands politikere flere velgere heller, påpeker Ringholm.
- Det er skattebetalerne som må betale, sier han.
Gitt et sceanrio der Hellas trekker seg ut av eurosonen blir det helt essensielt for valutasamarbeidet at de sørlige eurosone-landene gjør opp gjelden sin, mener Ringholm. Han betviler ikke dette, men legger til at skulle en gresk uttrekning fremstå som en stor "suksess", så kan flere komme på ideen.
- Den som bestemmer over greske banker skjebne er ECB. De kan trekke fasiliteten og da er de ferdige, sier Swedbank-analytikeren.
Skjebnedag
ECB avgjør onsdag om den skal tillate en videreføring av støttelikviditeten (Emergency Liquidity Assistance, ELA) som den greske nasjonalbanken yter overfor de greske bankene. Bankene må låne penger i ELA ettersom de ikke lenger kan låne i ECB med pant i greske statspapirer.
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tviler på at likviditeten vil bli trukket.
"Det virker imidlertid lite trolig at ESB velger å stenge av denne kanalen, ettersom de nylig har hevet taket for hvor mye penger de greske bankene kan låne via ELA", skriver han i meglerhusets morgenrapport.
Les DNs dagsaktuelle reportasjer fra Hellas:
Alexandros (39) tar sats i krisetider
Unge grekere rømmer landet
Les også:
Frykter at folk vil tømme bankene
- Kan få en situasjon der Hellas må forlate euroen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.