– Vi er ikke ute etter en konfrontasjon. Vi vil gjøre alt for å unngå det. Men du forhandler ikke hvis du utelukker det, sa finansminister Yanis Varoufakis før han skulle møte kolleger fra eurosonen i Brussel onsdag.
Fra Tyskland og flere andre euroland blir kravet om en reforhandling av gjeldsavtalen møtt med et like hardt krav om at forhandlingene må foregå innenfor de avtalene som allerede er gjort.
– Vi forhandler ikke om et nytt program. Vi har allerede et program, sier Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble.
Schäuble får skryt
Tysklands motvilje har de siste dagene ført til at flere greske ministre har trukket linjene tilbake til annen verdenskrig og krevd krigserstatning fra Berlin. Å gi tyskerne rollen som syndebukk appellerer til mange grekere som mener at Hellas nå nærmest styres som en tysk koloni.
Men i et fersk intervju med det nyhetsmagasinet Stern, skryter Varoufakis av sin tyske motpart.
– Wolfgang Schäuble er trolig den eneste europeiske politikeren som er en intellektuell størrelse. Han er en engasjert europeer og en vaskeekte føderalist, sier Varoufakis, og føyer til at tyskerne trolig er «bedre europeere» enn både franskmennene og grekerne.
Stor støtte hjemme
Samtidig viser en ny meningsmåling at Atens harde forhandlingslinje har stor støtte på hjemmebane. 75 prosent svarer at de støtter regjeringens krav, mens hele 67 prosent sier at de støtter det politiske programmet som den venstreorienterte statsministeren Alexis Tsipras la fram i nasjonalforsamlingen denne uken.
De nye lederne i Hellas har hele tiden vist til at de har velgernes mandat til å kreve reforhandling av låneavtalene med EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet.
Dårlig tid
Det er første gang at grekerne skal presentere konkrete forslag til et nytt kriseprogram for de neste fire årene.
Hellas nåværende kriseprogram utløper 28. februar, noe som gjør at partene har svært dårlig tid. Varoufakis nye finansieringsplan går blant annet ut på at ESB gir Hellas 1,9 milliarder euro som banken har tjent på greske statsobligasjoner.
Han vil også ha ESBs tillatelse til å utstede gjeldspapirer med kort løpetid på opptil 8 milliarder euro. Dette er blant tiltakene som skal holde Hellas flytende fram til september mens en ny reformplan forhandles fram.
Lavere vekst
I tillegg vil Varoufakis, som er økonomiprofessor, be om et lavere mål for økonomisk vekst på årets statsbudsjett. EU krever 3 prosents vekst, mens Hellas mener det må holde med 1,5 prosent slik at landet slipper å gjennomføre enda flere smertefulle kutt.
I alt har Hellas fått 240 milliarder euro i kriselån, men statsgjelden er nå på hele 317 milliarder euro, blant annet som følge av økonomisk resesjon og underskudd på statsbudsjettene de siste årene.
Nye reformer
Ifølge kilder i Aten har Hellas også utarbeidet et tipunkts reformprogram i samarbeid med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Reformene er ment å bøte på den store fattigdommen og arbeidsledigheten som har fulgt i kjølvannet av krisen, Ifølge kildene skal reformene erstatte 30 prosent av de nåværende reformene – reformer som den greske regjeringen mener bidrar til å ødelegge gresk økonomi.
Les også:
Over 200 båtflyktninger druknet i Middelhavet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.