Alarmklokkene ringer for fullt når professor i infeksjonssykdommer ved universitetet i Uppsala Björn Olsen rykker ut i den svenske avisen Dagens Nyheter i dag. Han - Vi er på vei mot stupet i rakettfart som stammer fra husdyr som ender opp på middagsbordet vårt.
- Vi er på vei mot stupet i rakettfart, sier Olsen til avisen.
Her i Norge er Jørgen Bjørnholt overlege ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet. Han deler Olsens bekymring.
Han viser til at Storbritannias helsedirektør har omtalt dette som en global trussel på linje med terrorisme og klimaendringer.
Vanlige operasjoner kan bli umulige
To tredjedeler av de 300.000-500.000 tonnene med antibiotika som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Metoden fører til at bakterier utvikler resistens mot antibiotika, noe som nå virkelig truer menneskers helse.
- Vi står overfor noen enorme utfordringer for å kunne opprettholde den avanserte medisinske behandlingen vi har i dag, som transplantasjoner, protesekirurgi og kreftbehandling, sier Bjørnholt hos Folkehelseinstituttet.
Disse medisinske inngrepene forutsetter nemlig at vi kan bruke antibiotikaprofylakse - altså preventivt for å unngå infeksjoner - og kan behandle infeksjoner som oppstår under og etter behandling.
- Hvis denne utviklingen fortsetter, og vi ikke utvikler nye antibiotikaklasser, så kan slike operasjoner bli nærmest umulige, sier Bjørnholt.
Og nye antibiotikaklasser har vi ikke utviklet siden 1970-tallet.
Norge best i klassen
Norge er soleklart best i klassen når det kommer til å begrense bruken av antibiotika i husdyrhold, og dermed også i forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. Det er beskjeden fra både kjøttindustrien og forskere. Men vi bør fremdeles være på vakt, sier Ola Nafstad, fagdirektør for husdyr i Animalia, en faginstitusjon for den norske kjøttindustrien.
- Vi bør generelt bekymre oss for antibiotikaresistente bakterier. Men nordmenn har minst grunn i verden til å bekymre seg, sier Nafstad.
Han viser til at bruken av antibiotika i norsk landbruk ble redusert med rundt 50 prosent fra 1997 til 2005 og har holdt seg rimelig stabilt siden. Dette bruker han som argument for å satse på norsk landbruk.
- Hvis vi tar dette problemet på alvor bør vi sikre at det landbruket som har det laveste antibiotikaforbruket i verden får utvikle seg, og det er det norske, sier Nafstad.
Svensk kjøttindustri bruker om lag 50 prosent mer antibiotika enn det norske, mens man i Danmark bruker fem ganger så mye, forteller Nafstad. Nederland bruker 15 ganger mer antibiotika enn Norge i husdyrhold.
- Det er disse landene som først og fremst vil ta over det norske kjøttmarkedet dersom produksjonen her til lands synker, sier fagdirektøren i Animalia.
Norske kyllinger bakteriebomber
I november ifjor kunne DN Magasinet fortelle at 43 prosent av norske slaktekyllinger og en tredjedel av norske kyllingfileter har såkalte ESBL-bakterier i seg. ESBL-bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika.
- Jeg tror vi dessverre må være forsiktige med norsk kjøtt også, sier Jørgen Bjørnholt i Folkehelseinstituttet.
Nafstad i Animalia deler bekymringen.
- Det står ikke så bra til som vi skulle ønske i norsk kyllingproduksjon som vi skulle ønske, men det gjør vi noe med, sier han.
ESBL-forekomsten i norsk kylling er først og fremst et resultat av import av avlsmateriale som har vært utsatt for høy antibiotikabruk i utlandet.
- Man var ikke forutseende nok for 20 år siden, og mye har skjedd på resistenssiden de siste årene, sier Nafstad.
- Men vi er det landet, sammen med resten av Norden, som tar tak i dette og stiller krav til eksportører av avlsmateriale. Vi har et mål om at dette skal bli vesentlig lavere de neste årene. Vi har god sjanse til å lykkes, sier han.
- Stek kjøttet skikkelig
Det å spise kjøtt med antibiotikareistente bakerier er ikke så farlig for den enkelte, forteller Bjørnholt i Folkehelseinstituttet. Problemet oppstår når vi sprer resistente bakterier og de begynner å sirkulere i samfunnet, og de selekteres frem som følge av antibiotikabruk.
- For den enkelte er risikoen beskjeden, sier overlegen, men har et tips til det norske folk nå i forkant av grillsesongen, da biff fra land som bruker mye antibiotika i kjøttproduksjonen, som USA, Brasil, Argentina og Sør-Europa, gjerne finner veien til kull og rist: Stek kjøttet skikkelig.
- Hvis du varmebehandler kjøttet godt og har god kjøkkenhygiene, så bør du ikke bli eksponert for disse bakteriene, sier Bjørnholt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.