Veterinærinstituttet har funnet betydelige forekomster av enda en type resistent bakterie i både kylling og kalkun. Bakterien finnes i halvparten av kalkunfiletene som ble undersøkt, og også i ”høy forekomst” i kyllingfileter. Bakterien kan spre resistens mot kinoloner – en viktig type antibiotika.
– Resultatene er til bekymring, her må vi få mer kunnskap, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, i en pressemelding.
Skremmende.
I fjor ble det funnet ESBL-bærende bakterier i rundt en tredjedel av norske kyllingfileter, som kan gi resistens mot viktige antibiotika-grupper som penicilliner og cefalosporiner. Bakteriene som nå er funnet er resistente mot en annen type antibiotika, kinoloner, og også denne resistensen kan spres til mennesker gjennom håndtering og inntak av mat.
- Dette er skremmende, fordi vi spiser så mye kylling, sier veterinær og seniorrådgiver Marianne Sunde ved Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.
- Potensialet for spredning av resistens er betydelig, sier Sunde.
En bombe.
Kinoloner er en viktig gruppe antibiotika, som i følge overlege ved Folkehelseinstituttet Astrid Louise Wester skal reserveres til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker.
- Dette er alarmerende, sier Wester, som er spesialist i mikrobiologi.
Hun mener de nye funnene egentlig er en bombe.
- Denne typen antibiotikaresistens i norsk mat kan gi resistens hos bakterier som gir infeksjon hos mennesker, forklarer Wester.
Mennesker som får i seg slike bakterier, for eksempel for gjennom for dårlig stekt kylling, kan risikere å bli bærere av kinolonresistente bakterier.
Wester karakteriserer funnene som svært alvorlige, særlig fordi det allerede er funnet store mengder av en annen type resistent bakterie ESBL-bakterier, i norsk kylling.
- Hvis man skulle være så uheldig å bli smittet med begge typene bakterier, og bli syk av dem i tillegg, er behandlingsalternativene enda snevrere, sier Wester.
- I Norge tror vi at vi er beskyttet. Men selv med mat produsert i Norge er det altså høyst sannsynlig risiko for smitte med antibiotikaresistens, sier Wester.
Hun er ikke i tvil om hva hennes personlige oppfatning som fagperson nå er.
- Politikerne må nå vurdere mer drastiske tiltak for å få bukt med spredningen av antibiotika-resistens gjennom mat, sier Wester.
Avlsdyr
Mattilsynet minner om god kjøkkenhygiene ved håndtering av kjøtt – og at riktig varmebehandling av kjøttet dreper bakteriene.
Funnene er gjort i sammenheng med overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens som Mattilsynet og Veterinærinstituttet samarbeider om.
– Vi vet foreløpig ikke hvordan disse resistente bakteriene har kommet inn i fjørfepopulasjonen i Norge, skriver Fjetland i Mattilsynet i pressemeldingen.
– Det kan ikke utelukkes at de har kommet inn gjennom import av avlsdyr, men for å kunne si noe sikkert om dette trengs det mer forskning.
Dagens Næringsliv har tidligere skrevet om at all kylling som produseres i Norge stammer fra utenlandske avlsdyr. Det finnes ikke lenger noen som driver med avl av foreldredyr til kylling i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.