Likbleke supermodeller og filmstjerner ser ikke ut til å påvirke nordmenns trang til å sole seg.
– Den siste undersøkelsen av solingsvaner fra 2014 viser at vi fremdeles soler oss, og de fleste gjør det for å bli brune. Det er noen flere som oppgir behov for vitamin D som årsak, og det er riktig at vi trenger litt sol, men nordmenn må bli mye bedre når det gjelder måtehold, sier forsker Lill Tove Nilsen i Statens strålevern til NTB.
Når folk sier de beskytter seg, betyr det som oftest at de smører på solkrem:
– Vi skulle gjerne sett at folk reduserte tiden i sola, der har vi litt å jobbe med. Når det er påske vil folk gjerne være ute i timevis, og det er fremdeles litt status å komme hjem med farge i ansiktet.
Ikke hull
Fordi det i år er tidlig påske, er ikke sola så sterk i påskeuken sammenlignet med for to år siden. Likevel er det nødvendig med solkrem og solbriller i snødekte områder, og om man skal være lenge ute.
Ifølge Norsk institutt for luftforskning (NILU) har ozonlaget over Norge vært 10 til 20 prosent tynnere enn normalt så langt i vinter. Det kan derfor bli dager i påsken med lite ozon og tilsvarende økning i UV-strålingen. NILU understreker på sine nettsider at det ikke er snakk om et menneskeskapt ozonhull à la dem som dukket opp på 1980-tallet.
– Naturlige svingninger, antar seniorforsker Tove M. Svendby, og peker på flere sammenfallende faktorer: Kulde, sol og stillestående luftmasser, blant annet.
Forskerne holder for øvrig øye med situasjonen, og ingenting tyder på dannelse av ozonhull i tiden framover.
Kreftspøkelse
Stadig flere nordmenn rammes av føflekkreft, og Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder denne kreftformen.
– Det er en trone vi absolutt må komme oss ned fra, sier Nilsen.
Årsaken til at så mange får denne kreftformen er vår hang til å sole oss, både utendørs og i solarium.
– Vi er kanskje ikke så panisk opptatt av å bli knallbrune som vi var på 1980- og 1990-tallet, men det er ingen tvil om at vi soler oss for mye, sier Nilsen.
De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år. Men også unge har bekymringsfulle solingsvaner:
– Det er kanskje overraskende, ettersom det er en generasjon som omtales som svært fornuftig på flere måter og opptatt av utseendet. Men kreftspøkelset i fjern framtid skremmer nok ikke så mye, og flere tenker kanskje ikke over at solingen gir rynker og pigmentflekker på litt kortere sikt, sier Nilsen.
Sydensol verre
Såkalt UV-indeks for påsken er høyest i snødekte områder i Sør-Norge, der den er 3-4, fulgt av øvrige områder i sør med indeks på 2-3. Nord i landet er det mindre stråling, særlig i områder uten snø, og en indeks på 1-2.
UV-indeks på 3 betyr behov for beskyttelse. Beskyttelse bør vurderes ved lange opphold utendørs og indeks på 2. Ved høyere indeks øker behovet for solkrem:
– Solstrålene er sterkere jo nærmere ekvator vi er. I Spania kan 15-20 minutter i sola være nok til å bli solbrent. Og skal du til Thailand, er sola ekstremt sterk, sier Lill Tove Nilsen. Da må du ta flere pauser fra sola og også beskytte deg med å kle på deg.
For påsken spås det UV-indeks i Spania på 5-6 og hele 13-14 i Thailand. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.