Selv om Hellas får nye milliarder i kriselån i årene som kommer, er det slett ikke sikkert at landet unngår konkurs, ifølge en hemmeligstemplet EU-rapport.

Den lister opp en rekke faktorer som kan spolere forsøkene på å redde Hellas fra en såkalt uordnet konkurs.

Nyhetsbyrået Reuters og avisa Financial Times fikk tilgang til rapporten mandag, men den er datert 15. februar. Flere europeiske land skal ha blitt ekstremt skeptiske til å gi Hellas mer krisehjelp etter at de fikk rapporten i forrige uke.

Forhandlingene om den nye krisepakken på 130 milliarder euro varte i hele tolv timer før eurolandenes finansministre ble enige natt til tirsdag.

Motstridende mål
Et av hovedproblemene som vektlegges i den hemmelige rapporten, er motsetningene mellom de ulike målene som Hellas skal forsøke å nå. Store offentlige kutt, som skal få bukt med underskuddet på statsbudsjettet, kan føre til enda kraftigere økonomisk nedgang.

Dermed synker statens inntekter, noe som kan få underskuddet til å øke i stedet for å minke.

Et annet tiltak for å få budsjettet i balanse, er gjeldsnedskrivingen som Hellas' private kreditorer har gått med på. Men denne avtalen kan skremme bankene fra å gi Hellas lån i framtida, påpeker ekspertene fra EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) som har utarbeidet rapporten.

Mer nødhjelp
EU-rapporten skisserer flere forskjellige scenarioer som kan utspille seg, avhengig av hvorvidt de greske politikerne vil klare å gjennomføre de planlagte sparetiltakene, og hvordan økonomien i landet utvikler seg.

I et forholdsvis optimistisk scenario vil Hellas trenge 50 milliarder euro i ny krisehjelp mot slutten av dette tiåret. Forutsetningen her er at den økonomiske nedgangen i landet tar slutt allerede neste år.

Skjer ikke det, så risikerer Hellas at statsgjelden ikke synker mer enn til 160 prosent av produktet innen 2020. I så fall vil enda mer krisehjelp bli nødvendig.

Blant utfordringene som listes opp i den såkalte bærekraft-analysen, er tungrodd gresk byråkrati og særinteresser som motsetter seg økonomiske reformer. I tillegg påpekes det i rapporten at det kan bli vanskelig å få grekerne til å akseptere «større lønns-fleksibilitet».

Les også: - Enighet om ny krisepakke til Hellas

Mener den greske krisepakken ikke er tilstrekkelig


Ny protest mot «skandaløse sparetiltak»

Bekymret for farlige splittelser mellom EU-land

- Vil ta år før krisen i Europa er løst (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.