- Markedene fortsetter å bli drevet av hendelser. Dette gjelder spesielt statsobligasjoner, men også globale aksjemarkeder ser ut til å være mer sensitive for utviklingen i den europeiske gjeldskrisen enn signaler fra fremoverskuende vekstindaktorer, skriver seniorøkonom Frank Øland Hansen og analytiker Anders Møller Lumholtz i en oppdatering fra Danske Markets denne uken.
Oppmerksomheten vil derfor fortsatt rettes mot utviklingen i gjeldskrisen, spår de to økonomene.
Denne uken gjennomførte Den europeiske sentralbankens (ECB) den første tildelingen av nye treårige likviditetslån (LTRO). Auksjonen endte med en langt større tildeling enn ventet.
Til tross for en relativt beskjeden markedsreaksjon, mener økonomene i Danske Markets at lånene var den julegaven mange banker hadde ventet på.
- Disse meget langsiktige LTRO-ene ventes å forbedre likviditetssituasjonen i banksektoren og dermed redusere refinansieringsprisene og således også tempoet i nedgiringen av bankenes balanser, skriver Danske Markets-økonomene.
De understreker imidlertid at banker som alledre sliter med kapitaltilgangen i markedet ikke vil få så mye hjelp fra likviditetslånene.
I tillegg til ECBs likviditetslån vil flere andre hendelser spille en nøkkelrolle i markedene fremover, mener analytikerne:
* Forhandlingene rundt privat deltagelse i nedskrivningen av gresk statsgjeld
På EU-toppmøtet i oktober ble det kjent at nedskrivningen, den såkalte haircut-en, på gresk statsgjeld trolig blir på 50 prosent. Forhandlingene mellom Hellas og private deltagere pågår fortsatt.
Deltagelsen skal være frivillig og nedskrivningen skal enkelt sagt foregå ved at deltagerne bytter nåværende gjeld med gjeld med langt lengre løpetider.
Ifølge Danske Markets-økonomene er det fortsatt diskusjoner om renten på de nye lånene, om de skal utstedes under gresk eller britisk lov og om andre institusjoner, som ECB, også skal være med på å ta tap.
Uansett vil nedskrivningene føre til at greske banker må ta store tap, noe som betyr at disse trenger å bli tilført rundt 30 milliarder euro i ny kapital, trolig fra eurosonens krisefond EFSF.
* Rekapitalisering av europeiske banker
Ifølge European Banking Authority må europeiske banker få tilført rundt 115 milliarder euro for å oppfylle kravene til ni prosent kjernekapital innen utgangen av juni neste år.
Bankene må selv sende inn en plan for hvordan de ønsker å hente inn kapital innen 20. januar neste år.
* Kredittbyråenes rating av euro-landene og krisefondet EFSF
Kredittvurderingsbyrået S&P har satt 15 land i eurosonen på observasjonsliste, inkludert seks land med trippel A-rating.
- En nedgradering av Frankrike og EFSF vil klart være negativt, men er delvis priset inn i markedet. En nedgradering av Tyskland vil bli mye mer negativt siden dette vil være en stor overraskelse, skriver økonomene i Danske Markets.
De to andre store ratingbyråene, Fitch og Moody's, har også vært svært aktive den siste tiden. Moody's har nedgradert Beliga, mens Fitch har kuttet utsiktene for Frankrike og satt Spania, Italia og Belgia på observasjonslister.
* Detaljene fra siste EU-toppmøte
Det er fortsatt en rekke detaljer fra EU-toppmøtet i begynnelsen av desember som må på plass.
De juridiske detaljene skal ifølge EU-toppene være klare innen utgangen av januar.
- Så langt er det ikke klart hvilken rolle EU-institusjonene bør spille og hva som kreves fra EU-domstolen, skriver økonomene i oppdateringen.
De bemerker også at risikoen i forbindelse med implementeringen av de nye reglene fortsatt er svært høy og at slike endringer har en tendens til å ta lengre tid en planlagt.
* Gjeldsauksjoner i Italia og Spania
Italia og Spania må tilsammen hente inn rundt 450 milliarder euro i lån for å finansiere gjeld som forfaller i løpet av 2012. Bare i løpet av første kvartal skal 150 milliarder euro refinansieres, ifølge Danske Markets-økonomene.
* Krisefondet EFSFs rolle i annenhåndsmarkedet
Det er fortsatt usikkert om EFSF både skal stille som garantist ved utstedelse av nye obligasjonslån fra de gjeldstyngede eurolandene og dessuten gjennomføre støttekjøp av statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet
* IMFs rolle i gjeldskrisen
Eurosonens medlemsland har besluttet å låne totalt 150 milliarder euro til Det internasjonale pengefondet IMF. Dessuten skal landene utenfor eurosonen etter planen bidra med 50 milliarder euro i lån til pengefondet.
- Det er imidlertid ikke klart hvordan disse pengene skal brukes, skriver Danske Markets-økonomene.
* Presidentvalg i Frankrike
Valget, som foregår i to omganger henholdsvis 22. april og 6. mai neste år, står etter alle solemerker mellom sittende president Nicolas Sarkozy og Francois Hollande.
- Dersom Hollande vinner vil det trolig skape fornyet usikkerhet rundt EUs verktøy for kriseløsning, skriver Danske Markets-økonomene.
De peker på at Hollande allerede har pekt på at han ønsker å reforhandle resultatene fra toppmøtet i EU i desember i år og blant annet jobbe for at ECB får en mer sentral rolle. Han vil også jobbe for såkalte euroobligasjoner og et nytt krisefond til stater som trenger kapital.
Alle disse forslagene har så langt vært helt uaktuelt for Tyskland å akseptere.
- Det kan bli svært ukomfortabelt for finansmarkedene å se på at Hollande offentlig viser at han er svært uenig med Tysklands forbundskansler Angela Merkel på flere områder, skriver økonomene i Danske Markets.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.