LItt over 50 milliarder kroner ble betalt ut i utbytte til aksjonærer på Oslo Børs i 2010.
Det delvis statseide oljeselskapet Statoil sto for 20 milliarder kroner, der drøyt 13 milliarder tilfalt staten. Også børsselskaper der skipsreder John Fredriksen er tungt represenert på eiersiden pleier å betale ut så mye som mulig i utbytte. Spesielt riggiganten Seadrill har vist seg å bli en skikkelig utbyttemaskin, med en utbytteutbetaling på over syv milliarder kroner i 2010.
- Det er primært OBX-selskaper som betaler ut heftige utbytter, sier aksjestrateg Erik Roland i Nordea til DN.no, og viser til de største børsnoterte selskapene på Oslo Børs.
Stikker seg ut
Og ikke overraskende er et av John Fredriksens selskaper hans favoritt:
- Marine Harvest stikker seg ut. Basert på konsensusestimater får man i dag en direkteavkastning på over ti prosent i 2011. Nordea forventer at utbyttet blir på 1 krone per aksje, som betyr en direkteavkastning på hele 15 prosent, sier han.
Til sammenligning ligger snittet på direkteavkastning på under tre prosent på Eurostoxx 600-indeksen. Direkteavkastning, eller utbyttegrad, betyr hvor mye selskapet betaler ut i utbytte relativt til aksjekursen i selskapet.
- I Marine Harvest har man i tillegg et kurspotensiale fra dagens nivåer, noe som gjør risiko målt mot avkastningspotensialet i aksjen veldig attraktivt i våre øyne, sier Roland.
Gode kandidater
Han peker på at Golden Ocean, som også kontrolleres av John Fredriksen, også ligger høyt på direkteavkastning men at usikkerhetsmomentet i forhold til kursutviklingen er mye større.
- Seadrill og Fred Olsen Energy er gode utbyttekandidater, med direkteavkastning på 8-9 prosent i 2011. Gjensidige Forsikring og Statoil Fuel and Retail er også gode utbyttecase og relativt trygge investeringer i en verden preget av internasjonal uro og frykt for at galopperende oljepriser og inflasjon skal påvirke eller i verste fall knekke den globale veksten, sier Roland.
For folk som vil ha løpende avkastning
Dersom man legger økonomisk teori til grunn burde egentlig ikke om selskapet betaler ut utbytte eller ikke bety noe. Dersom et selskap betaler ut et kontantutbytte er ikke lenger de pengene på selskapets balanse. Selskapets bokførte verdi blir altså redusert med utbyttebeløpet.
Aksjonæren eier dermed pengene enten de er på balansen, eller blir betalt inn på konto. Likevel er det mange som foretrekker utbytteaksjer.
- Hvilken type investorer passer utbytteaksjer for?
- Det passer for investorer som vil ha eller er avhengig av en løpende avkastning på pengene sine. Det er mange som posisjoner seg i forhold til utbytte, det er bare å se på hvor mange som er interessert i Fredriksen-selskapene som man vet opererer under en veldig aksjonærvennlig model, der aksjonærene får direkte avkastning, ikke bare kursoppgang, sier Roland.
Han peker også på at utbytteaksjer i usikre tider danner en høyere bunn i aksjen, fordi investorene hele tiden vil ta hensyn til utbytteavkastningen.
En fantastisk meravkastning
- Er den på over ti prosent og alternativavkastningen i for eksempel rentemarkedet ligger på de nivåene vi ser i dag, har man en fantastisk meravkastning, argumenterer Roland.
Han mener at utbytteaksjene ikke blir solgt like langt ned som andre sammenlignbare, men ikke-utbyttebetalende aksjer i markedskorreksjoner.
- Så når det er usikre tider kan det lønne seg å kjøpe aksjer i selskaper som deler ut utbytte til sine aksjonærer med rund hånd, sier aksjestrategen.
Les også:
Milliardene ruller inn for Fredriksen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.