Det politiske og økonomiske kaoset i Europa de siste dagene har ført til at markedet fullstendig har mistet tilliten til at de gjeldstyngede nasjonene vil være i stand til å gjøre opp for seg.
Rentene på italiensk statsgjeld har steget til nivåer som ikke lenger vil være bærekraftig for landet.
Spørsmålet er hvor lenge Italia kan klare seg uten nødhjelp. Og hvem kan egentlig redde en nasjon med 1.900 milliarder euro i gjeld? Ekspertene tror den eneste som kan hjelpe befinner seg i Frankfurt.
- Slukk den brannen, eller så vil den slukke oss, sier Shakeb Syed.
- Slukk den brannen
- Løsningen på Europas problemer er at Den europeiske sentralbanken sier ordet "unlimited"; at ESB annonserer at de kjøper statsobligasjoner fra alle stater i EU som har problemer helt ubegrenset. ESB har kjøpt 90 milliarder euro i italienske statsobligasjoner siden august, men i forhold til 1.900 milliarder euro, er støttekjøpene begrenset, sier sjefanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB til DN.no.
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets tror også dette er løsningen som til slutt presser seg frem dersom Italia må reddes. Selv om ESB i utgangspunktet har store motforestillinger mot å gjennomføre en slik redningsaksjon.
- Men akkurat nå brenner det skikkelig. Slukk den brannen, eller så vil den slukke oss, sier Syed til DN.no.
Fondet er for lite
I utgangspunktet ble eurosonens krisefond EFSF laget for å redde gjeldstyngede økonomier som havner i de samme problemene som Italia nå befinner seg i.
Men fondet, som i beste fall har rundt 250 milliarder euro tilgjengelig etter å ha reddet Portugal, Irland og Hellas, er alt for lite til å redde en italiensk økonomi med 1.900 milliarder euro i gjeld. Bare i løpet av 2012 har landet rundt 300 milliarder euro som må refinansieres.
Syed mener det er tvilsomt at Tyskland, som er den største økonomien i eurosamarbeidet og dermed også den største bidragsyteren til fondet, vil være med på et ytterligere bidrag til fondet.
Dermed vil det eneste alternativet være at ESB gjennomfører nye og langt større støttekjøp av italiensk statsgjeld, slik at renten presses ned på nivåer som landet kan leve med over tid.
- Det er et reelt alternativ fordi ESB kan si at de skal øke kjøpene av italiensk statsgjeld massivt. Kolossalt, sier Syed.
- ESB må ut og kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner fra hvem det skulle være. I det øyeblikket ESB sier det, tror jeg man får en stabilisering i Europa og politikerne får ro til å bli enige om hvordan man skal fordele gjeldsbyrden i Europa. Det vil ta tid - et år eller to - men i mellomtiden vil det gi stabilisering i Europa, og optimisme for vekst, og for aksjer. Deflasjonen vil avta fordi man trykker penger ut i systemet og rentene vil være lave i flere år for å stimulere en økonomi, sier Schieldrop.
Må se bort fra prinsippene
ESB har imidlertid et prinsipp om at slike markedsoperasjoner må steriliseres. Det betyr at sentralbankens balanse hele tiden må balanseres. Kjøper man statsobligasjoner, må man gjøre opp for det ved å selge unna andre eiendeler.
Men andre sentralbanker, som den britiske og den amerikanske, har valgt å trykke penger for å gjennomføre slike støttekjøp. En slik politikk omtales som kvantitative lettelser.
- De har et problem slik de gjør det nå. De har restriksjoner fordi de må sterilisere. Men de kan gå bort fra prinsippet og si at de skal drive med kvantitative lettelser, sier Syed.
Han viser til at motstanden mot å gjennomføre steriliserte støttekjøp lenge var stor blant sentralbankens medlemmer. Men tidligere i år ga de etter. Det kan de også komme til å gjøre når det gjelder kvantitative lettelser, mener Syed.
- Det mener jeg de bør gjøre og det håper og tror jeg at de gjør hvis situasjonen blir prekær. Da har de i prinsippet en utømmelig ressurs. De kan trykke så mye penger de bare vil, sier Syed.
Medaljens bakside er et potensielt inflasjonspress i fremtiden. Men Syed understreker at dette bare er potensielt.
- Det er ikke sikkert at det kommer. Og skulle det komme må man være flink til å trekke tilbake likviditeten i god tid i forveien.
Ubegrenset kjøp
Hvis ESB ikke åpner for ubegrenset med kjøp, er det fare for at euroen ryker, mener Schieldrop.
- Politikerne vet hva som trengs, det er et stort problem å fordele gjelden i Europa, og inntil de er ferdig med den dragkampen og får det på plass, så kommer det til å være urolig, og da må noen ta imot store mengder obligasjoner i Europa og det er det bare ESB som kan gjøre. Så lenge de ikke gjør det, er det uro for at det ikke vil finnes kjøpere til disse obligasjonene, og det er det som drev den italienske tiåringen opp i 7,4 prosent igår - det var frykt for at det ikke var kjøpere, sier Schieldrop.
Han tror at sentralbanken til slutt innser at den faktisk er den eneste aktøren som faktisk er stor nok til å løse problemet.
- I økende grad er ESB de eneste som kan holde skipet flytende mens politikerne diskuterer seg frem til hvordan man skal fordele gjeldsbyrden. Og da må de si at de er "buyer of last restort" på samme måte som Fed gjorde det i USA. Det var først da det ble stabilt i USA. Og da får man ikke lenger panikksalg av italienske statsobligasjoner, sier Schieldrop.
Schieldrop tror de siste dagenes dramatiske utvikling kan være et tegn på at ESB til nå ikke har ønsket å hjelpe den kriserammede italienske økonomien for mye.
- Jeg tror ESB har latt renten gå til over syv prosent i Italia og indirekte sagt at "vi hjelper ikke dere før dere hjelper dere selv" og at de dermed har latt markedet gjøre jobben. Jeg tror Italia vil få på plass den nødvendige budsjettpakken imorgen eller lørdag og så er ESB villige til å kjøpe mere. Når pakken er vedtatt kan vi ligge an til en positiv utvikling, men like fullt må man på lengre sikt ha ESB på banen som sier "Unlimited", sier Schieldrop.
Les også: Italia må betale 6,09 prosent for å låne i ett år
- Hellas' gjeld nær 200 prosent av BNP neste år
Professor frykter full bankkrise mandag
Italiensk bank: - Vi er i en krigsøkonomi (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.