Lave renter lenge: Det er et av hovedbudskapene i årstalen til sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag.
I talen sier sentralbanksjefen at en liten åpen økonomi som den norske i lengden ikke kan ha en vesentlig annen realrente enn sine nærmeste handelspartnere. Og med svak vekst følger lave renter, understreker han.
- Med de langsiktige rentene vi nå ser ute, vil det trolig ta flere år før renten her hjemme kommer opp det vi tidligere anså som et normalt nivå, sier Olsen, ifølge manuskriptet.
Analysene sentralbanken la frem i forbindelse med forrige rentemøte i desember tilsier at styringsrenten skal holdes på dagens nivå frem mot sommeren 2015, før den økes gradvis. Om tre år vil styringsrenten være 2,5 prosent, ifølge den nye rentebanen.
Overfor DN.no understreker Olsen at han i årstalen snakker utover denne perioden.
- Når jeg snakker om ”normal” styringsrente, har jeg et perspektiv som er litt lenger frem, som er en type likevektsstørrelse. Det er en størrelse som vi tidligere har tallfestet på ulike måter. Det siste anslaget vårt var fire prosent. Budskapet i talen er at det nå er grunn til å anta at likevektsrenten kan være enda litt lavere enn fire prosent, sier sentralbanksjefen, noen timer før han går på talerstolen.
- Marginene faller
Det er ingen automatikk i at dette nødvendigvis også vil gjelde bankenes utlånsrente.
Mens Norges Bank har holdt sin styringsrente uendret på 1,5 prosent siden mars 2012, har norske banker foretatt flere rentejusteringer. Da bankene blant annet økte sine boliglånsrenter på vårparten i fjor, ble det forklart med at myndighetene stiller krav om økt kjernekapitaldekning, altså mer egenkapital bak utlån.
Dette påpeker også sentralbanksjefen.
- Vi har ikke uttalt oss veldig skarpt om på hvilke måte bankene skal tilpasse seg de nye kravene, men vi observerer at så langt har de gjort det ved å blant annet øke utlånsmarginene, sier han.
Økte rentemarginer (differansen mellom utlåns- og innlånsrente) har ført til rekordresultater for bankene. Kritikerne peker på at pengefesten har betydd mer utbytte til eierne, mens det er kundene som må dra det tyngste lasset når bankene skal bli mer solide. I torsdagens taler gjør sentralbanksjef Olsen imidlertid en ting klinkende klart:
- Vi kan legge til grunn at bankenes marginer faller når bankene er ferdig med å tilpasse seg de nye kapitalkravene, sier Olsen i talen.
Normalisering
På spørsmål om når dette skjer, viser Olsen til at kapitalkravene, som ble vedtatt ifjor sommer, skal fases inn over en treårsperiode frem til 1. juli 2016. Ifølge den forrige pengepolitiske rapporten anslår Norges Bank at bankenes utlånsmarginer vil komme noe ned de neste årene.
- Budskapet mitt i dag går litt utover den horisonten og peker i retning av en ytterligere normalisering av utlånsmarginene, sier sentralbanksjefen.
Boliglånsrentene ligger i dag drøyt to prosentpoeng høyere enn styringsrenten.
- Hva er normal forskjell mellom styringsrenten og utlånsrentene?
- Den differansen vil jeg ikke anslå, svarer Olsen.
- Men fra rundt 2016 vil man altså gå tilbake til en situasjon hvor utlånsrentene i større grad følger styringsrenten?
- Ja. Jeg tror den situasjonen bankene har vært inne i her er spesiell på bakgrunn av nye krav til kapitaldekning. Når den perioden er over, tror jeg vi ser en mer normalisering av utlånsmarginene, sier han.
- Da kan man vente seg at med lav styringsrente vil det følge en lav boligrente?
- Ja, bekrefter sentralbanksjefen.
- Styrer alltid
Selv om det aldri har vært et én til én-forhold mellom Norges Banks styringsrente og bankenes utlånsrenter til boliglån, har styringsrenten tradisjonelt vært en viktig indikator fordi den indirekte har påvirket prisen bankene må betale for å finansiere sine utlån til boliglånskunder.
I høst uttalte DNB-sjef Rune Bjerke til DN.no at nye kapitalkrav var en av årsakene til at styringsrenten «aldri har betydd mindre enn i dag».
- Det er ikke mine ord, understreker Olsen.
- Det er ikke slik at vi ikke kan styre utlånsrentene. Når det skjer en tilpasning i bankene med utlånsmarginer, hensyntar vi det i vår rentesettingen. I den forstand styrer vi alltid utlånsrenten, men det er av og til snakk om hva som er høna og hva som er egget, sier han.
- På hvilke måte er det en fordel at utlånsrentene igjen følger styringsrenten i større grad?
- Vi synes det ikke er problematisk med tanke på rentesettingen å forholde oss til den tilpasningen i bankene som har skjedd gjennom økte utlånsmarginer, sier Olsen.
Les også: - Markedet vil ofte overtolke
Les mer: Se, nå går rentene deres hver sin vei! (2013)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.