Et kraftig hopp i prisveksten i Norge har kommet fullstendig overraskende på både markedet og Norges Bank. Sentralbankens viktigste mål for renten, inflasjonsmålet, er allerede nådd - flere år tidligere enn ventet.
Nå må sentralbanksjef Øystein Olsen gjøre en taktisk helomvending. Økonomer DN.no har snakket med mener sentralbanken er helt nødt til å ta inn over seg den kraftige prisveksten, noe som taler for at styringsrenten må settes opp tidligere enn planlagt.
Baksiden er at høyere rente i en tid med fortsatt lave renter utenlands vil kunne føre til en sterkere krone og forverre konkurransesituasjonen for norske eksportbedrifter. Høyere rente vil også kunne virke avdempende på den økonomiske aktiviteten i Norge i en situasjon der vi allerede har sett flere tegn til avmatning.
- De kan være i en skvis nå, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning til DN.no.
Les også på DN.no: Her kommer det nye grep fra Erna
Snudd på hodet
Etter at sentralbanken i vår og sommer ved flere anledninger signaliserte at renten muligens kunne bli satt ned både på møtet i mai og september, svekket kronen seg markert mot flere av de store valutaene i verden. I slutten av august var den handelsveide kronen på sitt svakeste nivå siden 2010.
Signalene om kutt så dermed ut til å ha løst en av sentralbankens største utfordringer gjennom de siste årene, nemlig hvordan renten kan tilpasses situasjonen i en økonomi som går betydelig bedre enn nabolandene uten at kronen blir altfor sterk.
Etter den kraftige økningen i prisveksten i sommer, er situasjonen nå snudd helt på hodet. Rentekutt er utelukket. Nå spør markedsaktørene seg når den første renteøkningen kommer. Og hvordan sentralbanken skal gå frem for å kontrollere prisveksten og samtidig unngå et nytt kronerally.
Den underliggende prisveksten ligger nå hele ett prosentpoeng over Norges Bank eget anslag fra juni i år.
- Vi er i en helt annen verden sammenlignet med det sentralbanken så for seg i juni. Men vi har bare fått to tall og Norges Bank kan gjøre analysen om igjen i desember. Jeg tror de vil vente og se. De har bommet på oppsiden med inflasjonen før, og jeg tror ikke de vil gjøre det igjen, sier seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til DN.no.
Vente og se-taktikken er bare ett av flere virkemidler økonomene mener sentralbanksjefen nå kan benytte seg av:
- Vente og se an utviklingen av taktiske hensyn
- Endre kommunikasjon
- Bruke rentebanen til å påvirke markedet
- Anbefale en motsyklisk kapitalbuffer for bankene
Må endre kommunikasjon
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener Norges Bank nå har fått en «kommunikasjonsutfordring».
Han mener kommunikasjonen fremover vil være helt avhengig av hvordan sentralbanken tror dagens høye inflasjon vil påvirke inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt. Selv tror Wilhelmsen at sentralbanken vil legge seg på en moderat linje.
- Jeg tror de tar høyde for at dagens høye inflasjon gjør at det er litt mer sannsynlig med høyere inflasjon på mellomlang sikt. Dagens lave renter kan ikke lenger motiveres ut fra at prisveksten er lav, men de kan motiveres av at inflasjonspresset på mellomlang sikt er lavt og at vi ser tegn på svakere vekst i økonomien. De må endre på kommunikasjon og på argumentasjonen bak hvorfor styringsrenten er lav, sier Wilhelmsen til DN.no.
Tilpasse rentebanen
Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand mener sentralbanken i sin argumentasjon også kan skjele til markedsforventningene når de nå skal legge opp en ny rentebane. Ved å lage en bane som oppfattes som lavere enn markedsforventningene, noe som ofte omtales som en dueaktig politikk, kan den unngå at reaksjonene i rente- og valutamarkedet blir altfor voldsom.
- Prisingen i markedet er nå at renteoppgangen kommer i første halvår neste år. Det er alltid mulig å legge inn en bane som er mer dueaktig enn det markedet priser inn, sier Chen.
- Jeg tror det er mange virkemidler og budskap de kan bruke for å kunne klare å holde en lav rentebane, peker han på.
Rentehopp uten kroneeffekt
Både Chen og Due-Andresen i Handelsbanken viser til at innføringen av en motsyklisk kapitalbuffer i bankene vil kunne gi sentralbanken litt hjelp i avveiningen mellom å dempe både inflasjon og gjeldsveksten i husholdningene og samtidig unngå en altfor kraftig styrking av kronen.
- Hvis den økes så er den mer innstrammende for husholdningene og man kan legge til grunn lavere rentebane og styringsrente som i større grad tar hensyn til utviklingen i kronen, sier Chen.
En økning av kapitalbufferen kan isolert sett føre til at sentralbanken ikke trenger å sette opp renten så mye som den ellers ville gjort. Norges Bank har anslått at en økning på én prosent i bankenes bufferkrav vil bidra til rundt 0,25 prosent på styringsrenten, ifølge Due-Andresen.
- De må vente på at forskriftene kommer på plass. Men så snart de er på plass vil Norges Bank gi et råd - og det er ganske tydelig at det vil komme et forslag fra dem om en buffer, sier Due-Andresen.
- Om det ikke kommer nå, så kommer det i desember i neste pengepolitiske rapport. Da vil Norges Bank i praksis pålegge bankene ekstra kostnader, noe som kan føre til at bankene at de setter opp utlånsrentene eller strammer inn i sin kredittpraksis. Det vil ha en dempende effekt på veksten i Norge og kanskje også på inflasjonen, noe som trekker rentebanen ned, sier hun.
Tror på renteøkning til våren
Due-Andresen, Chen og Wilhelmsen er helt samstemte i at sentralbanken på møtet i neste uke vil legge opp til at rentebanen vil vise at første renteøkning kommer i løpet av første halvår neste år.
- Jeg mener at tallene i seg selv er sterke nok til at de kunne hevet renten allerede i desember. Men av taktiske hensyn vil de nok vente til de har litt flere tall før de tar hele dette skiftet i prisveksten inn over seg, sier Due-Andresen.
LES OGSÅ:
Les også på DN.no: Disse tre faktorene vil gi børsopptur (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.