Norske bedrifter melder om litt lavere vekst de siste tre månedene, viser resultatene fra Norges Banks undersøkelse i sentralbankens regionale nettverk.
Produksjonsindikatoren falt til 1,44 i rapporten som Norges Bank la frem fredag, ned fra 1,66 i forrige runde i oktober. Indeksen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall mens +5 indikerer kraftig vekst.
«Saftig» vekst
Rapporten viser at det er store forskjeller mellom næringene.
«Aktiviteten har steget mest i oljeleverandørnæringen, i bygg og anlegg og i tjenesteyting rettet mot næringslivet. Veksten har avtatt i eksportindustrien, men var fortsatt lavest i hjemmemarkedsindustrien. Varehandelen og hjemmemarkedsindustrien ventet om lag uendret vekst fremover, mens de øvrige næringene ventet lavere vekst det neste halve året», skriver Norges Bank i en pressemelding fredag.
Kontaktene ventet også samlet sett litt lavere produksjonsvekst det neste halve året.
. Det er særlig i de næringene som har hatt den høyeste veksttakten til nå - oljeleverandørnæringen og bygg og anlegg - der farten nå avtar, og ventes å avta ytterligere fremover. For oljeleverandørnæringen betyr det imidlertid likevel at man venter en produksjonsvekst de neste 6 månedene på saftige 6 prosent, skriver økonomene i DNB Markets i en oppdatering fredag.
Produksjonsindeksen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall mens +5 indikerer kraftig vekst.
Todeling
- At farten dempes, er ingen stor overraskelse i lys av oppbremsingen utenlands i løpet av høsten. Samtidig spiller trolig også høy kapasitetsutnytting i enkelte næringer inn, skriver økonomene i oppdateringen fra DNB Markets.
Andelen bedrifter som meldte om kapasitetsproblemer har økt fra oktober til desember.
«Problemene var størst i bygg og anlegg. Alle næringene planla å øke investeringene de neste 12 månedene, og kontaktene har oppjustert sine investeringsplaner fra september. Veksten i sysselsettingen var omtrent som i september. Kontaktene ventet fortsatt vekst i sysselsettingen fremover», skriver Norges Bank.
- Som sagt til det kjedsommelige de siste årene, er norsk økonomi todelt, både næringsmessig, og - som en konsekvens av dette - regionalt. På nord- og sørvestlandet er det nå tre av fem bedrifter som stanger i kapasitetstaket, mens dette bare gjelder en av tre bedrifter i Innlandet eller i Nord-Norge. Mens noen regioner rapporterer om større press enn i september, opplever bedriftene i andre regioner mindre press, skriver DNB Markets i oppdateringen.
Viktig for renten
Rapporten fra Norges Banks regionale nettverk er en indikator som har vist seg å ha stor innvirkning på hvordan sentralbanken setter renten.
- Dette er sentralbankens egen temperaturmåler for norsk økonomi og gir viktig input i rentesettingen, skriver valutaanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen i morgenrapporten fra Nordea Markets fredag.
Størst innvirkning fikk den i desember 2008. En hel finansverden sto på hodet etter kollapsen i Lehman Brothers høsten samme år, og i de påfølgende månedene startet nedturen i verdensøkonomien. Noen uker før rentemøtet 16. desember hadde Norges Bank fått inn rapportene fra bedriftene i nettverket.
- Som å få et hjerteinfarkt
Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad har senere beskrevet innholdet i rapporten på denne måten:
- Det var som å få et hjerteinfarkt, alt stoppet opp.
Nettverket fikk Norges Bank til å innse hvor vanskelig situasjonen var blitt i næringslivet. Sentralbanken svarte med å kutte renten med 1,75 prosentpoeng, det største kuttet noensinne, på det påfølgende rentemøtet i desember.
Tett kontakt
Rundt 1500 personer fra bedrifter, organisasjoner og kommuner over hele landet utgjør sentralbankens regionale nettverk. Tilbakemeldingene fra nettverket blir samlet i rapporten "Regionalt nettverk" som blir lagt frem fire ganger i året.
- Deres tilbakemeldinger antas å gi et godt bilde av produksjonssiden i økonomien og har den fordelen at informasjonen er tilgjengelig før annen offisiell statistikk. Nettverkets anslag på veksten i produksjonen siste tre måneder har vist seg å være en svært god indikator på BNP-veksten i fastlandsøkonomien utenom kraftforsyning, skriver seniorøkonom Ida Wolden Bache i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets fredag.
Nettverket er en av mange faktorer som spiller inn på den rentebanen - grafen som antyder hvordan styringsrenten vil utvikle seg de kommende årene - som sentralbanken skal presenterer fire ganger i året. Banken presenterer rentebanen i forbindelse med offentliggjøringen av Pengepolitisk rapport, som inneholder begrunnelsen for renteprognosen.
LES OGSÅ:
Enda tøffere for bedriftene som sliter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.