Fikk Norge hele fremtiden servert på et sølvfat da vi fant olje for 40 år siden?
Overhodet ikke, mener BI-professor Erling Røed Larsen.
- Oljen har selvfølgelig en del av æren, men for veldig mange land blir store ressurser en svøpe og ikke en velsignelse, sier han til DN.no.
Han peker på at vi i Norge arbeider 3,78 milliarder timer i året, mens vi lever 44 milliarder timer i året.
Hver arbeidstime gir dermed 11 levetimer. Hvis man gjør et eksperiment der man drar på hytta og regner sammen hvor lang tid det tar å gjøre alt arbeidet man ikke liker, som å tømme oppvaskmaskin og lage mat, ser man raskt at man ikke får det til å gå rundt med kun to timer jobb i døgnet.
- Det bryter selvfølgelig sammen, det er ingen som klarer det. Det forteller oss at Norge som samfunn er uhyre produktivt, sier han til DN.no.
Hadde stoppet opp
Den norske hemmeligheten er dermed at vi er ekstremt produktive. Norges produksjon av varer og tjenester har faktisk tidoblet seg gjennom 100 år.
- Det er vår virkelige lommebok. Det er disse arbeidstimene som skal gjøre alt som skal gjøres. Uten arbeidstimene hadde Norge stoppet opp, sier BI-professoren.
Professoren ga tidligere i år ut boken "Penger", der nettopp den norske produktiviteten er et sentralt tema.
- Produktivitet er viktig på alle nivåer i samfunnet. Produktivitet er en rød tråd for suksess. Det betyr profitt for en bedrift, eller velferd for et land, sier han.
Manuelt vs maskinelt
Røed Larsen peker på at vi i Norge har organisert oss godt, og at vi ligger i verdenstoppen på antall maskiner og elektroniske hjelpemidler bak hver hode og hånd.
- I sommer så jeg at bompengene rundt San Francisco ble tatt imot manuelt; i Norge gjør vi det maskinelt. Det er produktivitetsutviklingen i Norge som er hovedkilden til å forstå vårt velferdsnivå, mer enn oljen.
En av grunnene til at den har vært en velsignelse for oss er at vi har klart å behandle den på en smart måte som professoren ikke mener er flaks, men ferdighet. Norge brukes som lærebokeksempel på internasjonale universiteter.
- Norsk næringsliv har stått overfor en tøff oppgave, som følge av at oljesektoren har presset lønns- og kostnadsnivået i Norge opp. Den overlevende og gjenværende industrien har måttet øke produktiviteten for å overleve. Norge er god på omstillingsevne, og det er mye som tyder på at vi kommer langt med dette når oljen tar slutt, sier han.
Alene på spa?
De siste ukene har det imidlertid blitt pekt på at norsk økonomi er mer sårbar enn det gis inntrykk av. Simen Vier Simensen og Martin Bech Holte i McKinsey peker blant annet på at norsk produktivitetsvekst har falt, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv tirsdag 7. august. Innlegget har tittelen "Norge alene på spa".
Røed Larsen mener at en viktig del av grunnen til at veksten har stoppet opp er at Norge kommer fra et veldig høyt vekstnivå,
- Sammenligner vi med Kina, der man starter fra et lavt nivå, er det veldig mye lettere å gjøre bonden mer produktiv ved å gå fra spade til traktor. Det er vanskeligere å få den samme veksten ved å gi en bonde i Norge som allerede har en traktor, en traktor til, sier han.
Et første varseltegn
Han utelukker imidlertid ikke at oljeformuen har skapt en avslappethet som har sneket seg inn i våre yteevne.
- Vi har denne vissheten om den ekstremt store formuen som ligger der, og det kan gjøre noe med holdningene. Dette kan være et første varseltegn på at vi har det for godt. At vi er i ferd med å få en kultur der vi ikke er like sultne, sier han.
Røed Larsen peker på at vi i Norge bevilger oss generøse ordninger, og at det gjør noe med den daglige sulten etter å yte.
- Vi gjør det litt lett for oss selv. Selv ble jeg sjokkert i sommer da jeg ble fortalt at norske niendeklassinger kun har 120 minutter matematikk om uken. To timer! Er det fordi matematikk er ubehagelig vanskelig? Man kan jo bare se på de doble olympiske mestrene som ikke lykkes for tredje gang, de er ikke sultne nok. Kanskje Norge er litt som en OL-mester som ikke er sulten lenger.
Les også:
- Norge kan bli verdens risikoinvestor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.