Fredag skrev DN om hvordan det nasjonale karaktersnittet i faget årsregnskap gikk rett i kjelleren etter vårens eksamen, hvor alle landets studenter ble vurdert av en felles nasjonal sensorgruppe.
Dobbelt så mange strøk på eksamen sammenlignet med tidligere år, og det nasjonale karaktersnittet sank fra 2,36 til 1,9. På Handelshøyskolen BI er strykprosenten firedoblet.
Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er stemningen en helt annen.
På tross av at studentene er landets billigste i drift gjør de det aller best på eksamen.
Tidligere har skolen ligget rett over det nasjonale snittet, men i år hadde høgskolen et snitt som var hele 1,6 karakterpoeng over landsnittet, det vil si nesten dobbelt så høyt.
- Det er ikke overraskende at studentene våre gjør det godt, men vi hadde ikke forventet at vi skulle skille oss såpass kraftig, sier Espen Gressetvold, dekan ved Handelshøyskolen i Trondheim, som er en del av HiST.
I strengeste laget
Da eksamensbesvarelsene fra studentene på HiST i år ble sammenligned med studentene fra resten av landet økte andelen som fikk karakteren A fra 1 prosent til 26 prosent.
- Vi har kanskje vært i strengeste laget tidligere, men vi ønsker at vitnemålet vårt skal knyttes til kvalitet, sier Gressetvold.
Ida Bolsønes, økonomistudent og leder for Studentforeningen ved Handelshøyskolen i Trondheim, synes det er bra at Kunnskapsdepartementet og Nokut nå ser nærmere på karakterpraksisen ved landets ulike høgskoler og universiteter.
- En A på en annen skole og en A hos oss er tydeligvis ikke det samme, sier hun.
Hun er glad for at studentene ved HiST oppnår gode resultater også ved bruk av nasjonal sensor, men påpeker at det kan oppleves som urettferdig for tidligere studenter.
- Jeg vet ikke om det er HiST som har vært for strenge eller de andre skolene som har vært for snille, men det kan nok hende at noen vil føle seg litt snytt.
Stiller høye krav
I fjor krevdes det 51,2 karakterpoeng fra videregående for å starte på høgskolens bachelorgrad i regnskap og revisjon.
Anders Berg Olsen, programansvarlig for bachelorgraden, mener de gode resultatene kommer av god kvalitet på studentmassen.
- Studentene våre er veldig motiverte og vant til å jobbe hardt allerede når de kommer til oss fra videregående. Vi har ingen hemmelig oppskrift på toppkarakterer, men et studieopplegg som krever at studentene jobber jevnt og mye.
Ida Bolsønes bekrefter at studentene ved HiST er flittige.Hun tror det studentmiljøet og det høye karaktersnittet gjør at studentene ved HiST er mer motiverte enn studenter ved andre skoler.
- Folk har lyst til å gjøre det bra, vi har en sterk kultur for å jobbe hardt.
Varierende karakterpraksis
Også studentene ved Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Buskerud og Universitetet i Nordland gjorde det markant bedre enn ved tidligere eksamener under prøveordningen med nasjonal sensur.
Også Høgskolen i Nord-Trøndelag gjør et hopp på statistikken, men her er antall studenter per kull for lav til å ha en statistisk relevans.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i en pressemelding at eksamensresultatene kan bli et viktig verktøy for å heve kvaliteten på norsk utdanning.
- De store forskjellene i karaktersettingen som kommer fram er bekymringsfull. Det er ikke bra for utdanningen, institusjonene, eller studentene, og er noe utdanningsstedene må ta tak i.
Terje Mørland, direktør i Nokut, mener det er for tidlig å konkludere om hva som er årsaken bak de sprikende tallene, men ber institusjonene om å ta tak i problemstillingen.
Les også:
– Ikke akkurat som å selge jordbær
Disse studentene søker etter liv på Mars
Her er jusstudenten ingen vil ha
Se også video med sommervikarene i fengselet:
