Etter syv dager i Davos er Nouriel Roubini, professor ved Stern School of Business og bedre kjent som Dr. Doom, på plass i Oslo for å snakke på Acta-konferansen.
Og selv om han er mindre bekymret nå enn da han som en av få forutså finanskrisen, ser han fortsatt mange skjær i sjøen.
- Den ekspansive politikken både i USA og Europa stanset fallet. Men jeg mener at det kommer til å være en slapp vekst under trendvekst de neste par årene, sier Roubini til DN.no mandag morgen.
- Hvor treffer den neste krisen?
- Jeg mener at vi fortsatt håndterer problemene knyttet til den forrige krisen. Men det er mye nedsiderisiko knyttet til aktivabobler i noen fremvoksende økonomier. Samtidig er det også risiko knyttet til den ekspansive pengepolitikken både i fremvoksende økonomier og i industrland, sier han.
Gigantgjeld skaper trøbbel
Han mener den svake dollaren også kan bidra til å utløse en ny krise, men aller mest er han bekymret for hvordan man nå skal takle de gigantiske gjeldspostene mange land har pådratt seg under krisen.
- Den store gjeldsoppbyggingen i industrilandene er en risiko, og da spesielt i noen deler av eurosonen, Japan og USA. Dersom denne gjelden ikke håndteres skikkelig på mellomlang sikt er det risiko for at vi kommer til å se problemer på linje med Hellas i flere andre land, sier han.
- I hvilke land får vi størst problemer?
- Først og fremst i periferien i eurosonen. I tillegg til Hellas har Spania, Portugal og Italia problemer med store mengder offentlig gjeld og store underskudd på statsbudsjettene. Det er også risiko for at den offentlige gjelden i USA ikke er bærekraftig, med over ni billioner dollar i underskudd det neste tiåret. Selv Japan, der den offentlige gjelden er på vei til å komme opp i 200 prosent av BNP, er en risiko.
Hellas endte med et underskudd på statsbudsjettet på 12,7 prosent av BNP i 2009. Spania hadde et underskudd på 11,2 prosent mens Portugal og Italia hadde henholdsvis 8 og 5,3 prosent i underskudd.
- De fleste industriland, der Norge selvfølgelig er et unntak, kommer til å slite med svak økonomisk vekst, stor offentlig gjeld og store budsjettunderskudd, sier han.
Ikke robust nok?
Roubini er bekymret for hva som kommer til å skje når stimulansene trekkes tilbake.
- Mye av oppturen har vært drevet av offentlige stimulanser, og faren nå er når vi går inn i andre halvår at mye av stimulansen må trekkes tilbake. Man kan ikke fortsette å ha så store offentlige underskud. Det åpne spørsmålet i mange industriland nå er om den private etterspørselen er robust nok til å støtte opp om gjeninnhentingen, når det kommer mindre offentlige stimulanser.
- Der du redd for en W-formet utvikling?
- Det er risiko for en dobbel dipp, og jeg ser helt klart en avmatning av den økonomiske gjeninnnhentingen i andre halvår. Jeg tror at første halvår kommer til å se bra ut i USA, men det kommer til å bli svakt i andre halvår. Det er risiko for en W-utvikling neste år, men det er ikke mitt hovedscenario og jeg tror mer på en U-formet, sakte gjeninnhetning, sier han.
Riktig av oljefondet
- Det norske oljefondet har vektet seg opp i aksjer de seneste par årene, er det god timing?
- Siden bunnen i mars har det vært et kraftig aksjerally. Å øke eksponeringen mot mer risikable eiendeler er mest sannsynlig det rette valget, sier han.
Og ønsker man å putte penger langsiktig i markedet nå, har Roubini et klart favorittområde:
- Når man ser fremover, ser jeg en sterkere økonomisk gjeninnhenting i fremvoksende økonomier enn i industriland. Å se mot høyvekstøkonomier er mest sannsynlig det rette dersom man ønsker en langsiktig investering, sier han.
Les også:
Tvil og tro i aksjemarkedet
- Jeg har ikke vært mer bearish på et år
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.