Helgens massedrap i den amerikanske byen Orlando er kalt den verste skytemassakren i USA i nyere tid.
USAs president Barack Obama de to presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump var raskt ute med sine kommentarer til hendelsen.
Få timer etter skyteepisoden gikk Obama ut med en tale til landet, der han nok en gang uttrykte sitt ønske om strengere våpenlover.
Vil begrense våpenkjøp
Siden han vant valget i 2008 har Obama måttet tale til nasjonen 14 ganger etter massedrap i USA. Han har gjennom hele sin presidentperiode vært en forkjemper for økte restriksjoner for våpenhandel til privatpersoner.
Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton er ventet å bruke Obama aktivt i valgkampen - og har flere ganger uttalt at hun ønsker å videreføre store deler av Obamas politikk. Hun kommenterte like etter angrepet at «slike våpen må holdes ute av hendene til terrorister og andre voldelige kriminelle».
Ifølge amerikanske medier hadde gjerningsmannen vært under terroretterforskning av amerikanske myndigheter to ganger. Likevel fikk han lov til å kjøpe to automatvåpen bare dager før han angrep Orlando-nattklubben.
- Jeg tror ikke dette vil være en sak Clinton vil kunne vinne eller tape valget på. Retten til å bære våpen er blitt en metafor på personlig frihet, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFF) til DN. Melby forsker på USA og følger den amerikanske valgkampen tett.
Vil bannlyse muslimer
Clinton valgte å fokusere på våpenlovene i sin omtale av hendelsen. Trump valgte heller å rette oppmerksomheten mot terrorfaren og det han oppfatter som en «svak» president. Trump har gjentatte ganger uttalt at han vil bannlyse muslimer fra å reise inn i USA, og har tidligere uttalt at «Islam hater oss».
I tillegg til debatten rundt våpenlovene i USA, kan masseskytingen føre til en fortsettelse av debatten om terrortrusselen mot USA.
Også her fremstår Clinton og Trump som to rake motsetninger.
Etter Obamas tale til befolkningen søndag kveld svarte Trump med en Twittermelding der han ba Obama «gå av i skam» for å ikke bruke uttrykket «radikal islamsk terrorisme».
Clinton har på sin side også unnlatt å bruke uttrykket - og har i stor grad ligget på linje med Obama i spørsmålet om sikkerhetspolitikk og terrorbekjempelse.
- Trump snakker for nær det hele republikanske partiet når han kritiserer presidentens kategoriske avvisning av begrepet, sier Melby. Han tror Trump kan vinne politiske poeng fra denne saken.
- På den ene siden kan Trump tjene på dette, hvis han kommer med saksorienterte angrep på Obamas antiterrorpolitikk fremover. På den andre siden kan tragedier som dette føre til at befolkningen ser på nødvendigheten av å ha en kompetent person på toppen, og der stiller Hillary sterkere, sier han.
Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje følger den amerikanske valgkampen, og tror på sin side Trumps troverdighet kan få seg en smell etter måten han over helgen reagerte på angrepet.
- Trump hadde en mulighet til å fremstå som en samlende skikkelse, men valgte heller å slå politisk mynt på tragedien. Det vil nok varme hjertene til de som allerede støtter han, men vil ikke virke mobiliserende for velgere som ikke ennå har bestemt seg, sier han.
- Politikerne springer bukk over ofrene for å fremme sin politikk, sier han.
Homofiles rettigheter
Skytingen skjedde på en nattklubb for homofile, og reiser dermed på nytt debatten om homofobi i USA. De siste månedene har debatten rast rundt hvilke rettigheter homofile og transpersoner skal ha i USA.
Blant annet har flere konservative republikanere gått ut og krevd at transpersoner skal tvinges til å bruke toalettet tilskrevet kjønnet som står i deres fødselsattest - ikke til det kjønnet de selv identifiserer seg med. Det har flere liberale demokrater vært motstandere av.
Clinton har gjennom hele valgkampen forsøkt å fremstå som en forkjemper for homofile og transpersoner. Trump har på sin side forsøkt å unngå klare standpunkter i debatten.
Han har forsøkt å fremstå som liberal i forhold til sine republikanske motstandere tidligere, men har de siste ukene i økende grad begynt å bygge allianser med konservative kristne grupper - som tradisjonelt sett står på andre siden i debatten om homofile og transpersoners rettigheter.
- Det er vanskelig å tolke hvor han står. Men han ser at om han skal ha noen sjans til å vinne dette valget må du fyre opp den kristne høyresiden, sier Melby.
Les også på DN.no:
Oljeverdier for 400 milliarder borte på to år
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Hør DNs siste podcast om Vipps, fremtidens biler og om eiendom som både er dyr og billig:
Har du fått med deg DNs «Brexit»-serie (DN+)?
- Kapittel 1: Det store valget
- Kapittel 2: Aktørene
- Kapittel 3: City
- Kapittel 4: Næringslivet
- Kapittel 5: Skyggesiden
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.