Fra McDonald’s-burgere i USA til sukker i Bolivia og chili i Indonesia – matvareprisene stiger over hele kloden og kommer trolig til å fortsette klatringen.

Etterspørselen i folkerike og voksende økonomier kommer til å legge mer press på mattilgangen i årene som kommer, og både forbrukere og regjeringer må forberede seg på stadig høyere priser, advarer eksperter.

En kombinasjon av vanskelige værforhold, raskt befolkningsvekst, dyrere og mer ressurskrevende matvaner og lav rente har fått prisene på en rekke varer til å stige – det gjelder alt fra hvete til mais og sukker og kjøtt.

FN mener flere millioner mennesker kan bli berørt av de stigende prisene, og prisstigningen skaper stor bekymring i en rekke land.

Problemer
Ekspertene peker på politiske problemer og faren for sosial uro og opptøyer som følge av økte matvarepriser.

– Ikke bare er det en fare, men det har allerede vært opprør i deler av verden på grunn av stigende priser, sier Jacques Diouf i FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO.

I Indonesia fjernet regjeringen importavgiftene på viktige matvarer da inflasjonen nådde 7 prosent i januar.

I Bolivia blir sukker nå rasjonert, mens man i USA har opplevd så stor økning i kjøttprisen at restauranter av alle varianter har måtte sette opp sine priser.

Stigningen fortsetter
Ifølge FAOs prisindeks steg matprisene for sjuende måned på rad i januar og nådde sitt høyeste punkt siden indeksen ble startet i 1990.

– De nye tallene viser klart at presset oppover på matvareprisene ikke avtar. Disse høye prisene kommer trolig til å fortsette i månedene som kommer, sier FAO-ekspert Abdolreza Abbassian.

Prisstigningen ligner på hoppet i 2007 og 2008, men har trolig en annet årsak.

Den nåværende stigningen ser ikke ut til å være drevet fram av prisspekulasjon, og det er derfor mindre sannsynlig at den som forrige gang vil ende i et markert prisfall.

Ikke som i 2008
– Ting var annerledes i 2008. Man hadde prishopp, det gjaldt et par korntyper. Det som skjer nå, er bredere. Det ledes ikke av korn, sier Chris Delgado i Verdensbanken.

– Det interessante er at til og med varer som ikke omsettes i stor skala, opplever prisstigning. Det tyder på at stigningen er grunnleggende, ikke spekulativ, sier økonom Gerard Lyons i Standard Chartered Bank.

Og en bedring vil la vente på seg, for det tar lang tid for bøndene å utvide landbruksområder og produksjon, sier Lyons. Og det er heller ikke mye politiske ledere kan gjøre dersom landene deres er avhengige av import.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.