Høyrisikojulebordene

I disse dager legger hardt arbeidende julebordkomitéer over hele landet siste hånd på verket. Det er å håpe de har forkastet de aller dårligste idéene. 80-talls-karaokebarkonseptet for eksempel. Eller at alle ansatte møtes til et heidundrandes vorspiel i badestampen,

For nei. Barhudet gnissing mot tilfeldig utvalgte kollegers lår er ikke noe vi trenger. Det er heller ikke tvingende nødvendig for et godt arbeidsmiljø å bli eksponert for sjefer i badebukse og bikini. Julebord er ment å skulle være hyggelig. Og at vår indre popstjerne ligger der inne uforløst og undertrykt har gjerne en god grunn. Det er ikke nødvendigvis i vår interesse å demonstrere den i ledergruppens nærvær.

Kontrasten kan nemlig bli ekstra stor når det er kolleger som plutselig skal la sine personlige og profesjonelle grenser løses opp i alkohol. Det er for eksempel ikke uten grunn at advokater og professorer fraråder julebordgjengere på det sterkeste mot å ta den «vanskelige samtalen» på fest. Underliggende konflikter bør nettopp denne kvelden ligge i fred. Ufin, kranglete oppførsel, råflørt med sjefen eller overdreven interesse for unge vikarer er også blant absolutt-ikke-anbefalte-julebordaktiviteter. Og alt dette gjelder spesielt hvis du har en litt lav stjerne fra før.

DN skriver i dag om Eirik Bakkum som fikk sparken etter at en julebordsepisode utartet til konflikt. Motpartens advokat Per Danielsen mener det ble fremsatt trusler. Til tross for at konflikten mellom de involverte ble løst etter noen dager, fikk Bakkum beskjed om å gå. Mekanikeren mener avskjedigelsen egentlig handlet om en uenighet knyttet til posisjonen som hovedverneombud i bedriften, og at julebordepisoden ble utnyttet. Oslo tingrett har nå gitt ham medhold.

Julebord kan ifølge arbeidsrettsadvokat Terje Gerhard Andersen utløse årelange underliggende konflikter. Er konflikten knyttet til mektige personer i organisasjonen, kan veien ut døra bli kort.

Ansattes tabbekvote er ingen konstant størrelse. Den avhenger av formell og uformell makt og posisjon. Jo mektigere og mer inne i varmen man er, med større velvilje vil toppledelsen (og andre ansatte) se på en «skandale». Mange potensielle skandaler kan nemlig like gjerne bortforklares: Hun hadde nok en dårlig dag, det har vært mye i det siste, helt utypisk, vil ikke gjenta seg. Forskning viser dessuten at folk med makt gjerne flytter på grensene for akseptabel adferd når det gjelder dem selv. Og hvem sitt teppe skal toppsjefen kalles inn på?

Misfornøyde og misforståtte mellomledere løper høyest julebordrisiko av alle. For dem lurer klassiske feller på flere kanter. Ikke bare kan de komme til å lese sin egen sjef teksten. Men mer sannsynlig, kan de falle for fristelsen til å bryte taushetsplikten. Ledere er mennesker de også, og særlig mellomledere. Mange vil gjerne være godt likt. Behovet kan oppstå for å hviske nøkkelmedarbeidere i øret den egentlige grunnen til at den populære selgeren ble flyttet på mot sin vilje. Eller forklare for sinte kolleger at egentlig er jeg helt mot den nye strategien jeg også, men jeg har ikke noe valg – den er tredd nedover hodet på meg. Den kan svi mandag morgen når den samme strategien gjelder, og det fortsatt er mellomlederens jobb å overbevise sine undersotter om at den er sabla god. Ekstra hardt kan den svi hvis betroelsene kommer toppledelsen for øret, og den tolker det som illojalitet.

En skikkelig fest med gode kolleger kan være gull. Knirker forholdet til sjefene fra før, kan det være lurt å fylle opp farrisglasset fremfor vinglasset. Da kan fylletabber koste ekstra dyrt.

Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.