- Hvis man skal nå enten togradersmålet eller halvannengradsmålet, kan skipsfarten øke utslippene litt frem til 2020, så må det skje massive dropp. Der er ikke internasjonal skipsfart i dag, for å si det sånn, sier Daniel Skjeldam.
Han er konsernsjef i Hurtigruten og har tatt turen til Paris der forhandlingene om en internasjonal klimaavtale er i innspurten.
Skipsfart og luftfart er unntatt fra klimaforhandlingene, og FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) har fått ansvaret for å få ned utslippene fra skipsfarten, mens det er FNs luftfartsorganisasjon som har en tilsvarende oppgave for skipsfart. Skjeldam, som tidligere har jobbet innen luftfart, mener kontrasten mellom skipsfart og luftfart er stor.
Etterlyser insentiver
- I luftfarten har det vært en kanonhard drive på å redusere utslipp. På maritim side har det ikke vært fokus på det i det hele tatt. Fokus på maritim side har vært på hvordan man kan seile skipene så billig som overhode mulig, og det innebærer bruk av tungolje.
Derfor mener han norske myndigheter må på banen for å stimulere til ny teknologi til sjøs.
- IMO har vist for all verden at den ikke i stand til å forvalte det ansvaret. Man har holdt på siden 1997, og det har ikke skjedd noen ting.
I VG nylig lanserte Skjeldal sin visjon om at neste generasjon Hurtigruteskip skal drives på batteri. Nå ber han norske myndigheter om å komme på banen med støtteordninger for å få en «elbilrevolusjon» til sjøs. Han viser til at regjeringen har pekt ut grønn skipsfart som et satsingsområde, og nå etterlyser han tiltak.
- Jeg synes det er spennende om norske myndigheter kan gå foran og stimulere til teknologiutvikling innenfor maritim side. Vi er langt fremme på teknologi. Vi har begynnende miljøer. Vi har de første offshore hybridskipene som er bygget. Vi har den første fergen. Vi har masse kompetanse i Norge som vi kan bruke til å påvirke internasjonal skipsfart.
- Så du ber om subsidier til å realisere visjonen din om batteridrevet Hurtigrute?
- Ikke subsidier. Vi skal ikke ha subsidier, og jeg snakker bredere enn Hurtigruten her. Jeg mener Norge kan ta en rolle innenfor internasjonal skipsfart totalt sett. Jeg vil ha insentiver, ikke subsidier. Det er naivt å tro at sektoren klarer det grønne skiftet uten solide støtteordninger for å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Jeg vil ha litt mer visjonære myndigheter som kan ta en lederrolle i å forandre internasjonal skipsfart. Det er et vindu nå som norske myndigheter, norske leverandører virkelig kan utnytte.
- Er ikke støtteordninger det samme som subsidier?
- Nei, subsidier er en litt formålsløs måte å gi penger på. Insentiver er viktige politiske styringsverktøy som kan ha stor effekt når de utformes riktig.
- Hva med en internasjonal CO2-avgift, som Rederiforbundet har tatt til orde for?
- I verste fall kan man innføre det også. Vi er for pisk og gulrot. Men hvis du innfører norske CO2-avgifter, får du ingen endring på internasjonal skipsfart. Da forflytter skipsfarten seg rundt omkring. Derfor bør man lage solide støtteordninger, der norske aktører først kan ta i bruk ny teknologi. Hvis vi skal bygge et skip i morgen som kan seile to timer på batteri, lar det seg gjøre, men det koster 200 millioner mer å bygge det skipet enn et konvensjonelt skip. Det er den type investeringer vi vil at Norge skal ta en ledende rolle på.
Viser til Enova
Klima- og miljøminister TIne Sundtoft (H) sier regjeringen allerede har etablert støtteordninger som kan brukes slik Skjeldam etterlyser.
- Denne regjeringen har senest i statsbudsjettet fulgt opp og tilført friske milliarder til Enova. I september la Enova frem et nytt program der også sjøtransport kan få investeringsstøtte til energi- og klimatiltak. Hurtigruten kan søke om midler til en rekke klimatiltak i skip, for eksempel energieffektive fremdriftsløsninger, varme, ventilasjon, ulike former for energigjenvinning, samt batterihybrider og rene batterielektriske fartøy.
Skjeldam sier det han etterlyser sterkere lut enn dette.
- Vi kjenner selvsagt til økningen til Enova og er allerede i prosess sammen med andre aktører for å gå i gang med å søke om prosjektmidler til landstrøm. Men dersom man skal få til et reelt grønt skifte innen maritim sektor, må myndighetene være mer fremoverlent. Jeg er redd det vi ikke klarer å kutte utslippene raskt nok til å oppfylle de politiske målsettingene dersom regjeringen venter på at enkeltaktører innen skipsfarten skal ta initiativ til dette på egen kjøl, selv om Hurtigruten og noen andre aktører nå gjør det. Derfor etterlyser vi sterkere lut og tydeligere signaler, sier Skjeldam.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.