Folk som ellers ville hatt problemer med å kjøpe egen bolig, fikk til sammen 18 milliarder kroner i boliglån gjennom Husbanken i fjor.
Kommunene delte ut 7,5 milliarder kroner i startlån av dette beløpet. Disse pengene utgjorde 42 prosent av kostnadene ved boligene som Husbanken låner til. Med dette lånet fra staten, får man lån i banken, noe som gjør at effekten av de 7,5 milliardene i startlån kom opp i 18 milliarder kroner, skriver Finansavisen.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var kredittveksten blant norske husholdninger i fjor på 160 milliarder kroner, eller 7,2 prosent. Men for boligkjøperne som fikk hjelp fra Husbanken var kredittveksten på 34 prosent hvis man tar med de 18 milliarder kronene.
- Mangel på boligpolitikk
Byggenæringens markedsanalyseselskap Prognosesenteret er skeptisk til at staten har økt rammene til Husbanken, samtidig som egenkapitalkravet har økt til 15 prosent.
– Statens ene hånd vet ikke hva den andre gjør. Dette er ikke boligpolitikk, dette er mangel på boligpolitikk, sier partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.
Avdelingsdirektør Are Sauren i Husbanken forklarer at krav til egenkapital har bidratt til økt etterspørsel etter startlån. Han mener det er en målkonflikt når flest mulig skal ha anledning til å eie egen bolig, samtidig som man skal unngå boligprisvekst, utlånsvekst og høyere gjeldsgrad.
Les også:
Roper varsku om tomteprisene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.