Dermed får 170 hviterussere, inkludert Lukasjenko selv, en pause fra EUs sanksjoner som dreier seg om reiseforbud og sperring av kontoer.
– Beslutningen ble tatt som svar på at alle hviterussiske politiske fanger ble løslatt 22. august, samt i sammenheng med bedrede relasjoner mellom EU og Hviterussland, heter det i pressemeldingen fra Brussel torsdag.
83 prosent
Diplomater forklarer at foruten Lukasjenkos fangebenådning, var beslutningen drevet av en oppfatning av at undertrykkelsen uteble under presidentens gjenvalg denne måneden.
Lukasjenko – som USA i sin tid stemplet som lederen av Europas siste diktatur – fikk offisielt over 83 prosent av stemmene da han ble valgt for en femte presidentperiode 11. oktober.
Hviterussland er fortsatt langt unna å gjennomføre demokratiske reformer. Men EUs strategi er et ledd i en ny tilnærming som dreier seg om å samhandle med, framfor å isolere, naboland i Øst- og Sentral-Europa, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Våpenembargo
Sanksjonene mot 170 individer og tre foretak legges på is fra lørdag og i første omgang i fire måneder framover. Våpenembargoen består, og fire av Lukasjenkos sikkerhetsvakter forblir underlagt sanksjoner. De fire anklages for å stå bak forsvinningene av politiske motstandere.
– EU kommer til å fortsette med å observere tett situasjonen for demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland, heter det i torsdagens EU-uttalelse.
Sanksjonsregimet mot Hviterussland skal revurderes i slutten av februar.
Les også:
- Det som skjer med flyktningene kan hindre boligprisfall
- Generelt sur stemning blant norske husholdninger
Ønsker fortsatt rike nordmenn velkommen
Se DNtv: Han svømte frivillig 1,5 time i iskaldt vann
