Lemper på Hviterussland-straff – får kritikk

Vesten snur uten at det er grunnlag for det, mener kritikere.

Aleksandr Lukasjenko tar fatt på sin femte periode som president etter den knusende valgseieren sist søndag.

– At han satte fri den siste av mange politiske fanger som ble arrestert i 2010, er bra. Men det begrunner overhodet ikke at man fra EU og Norges side opphever sanksjoner, sier Helsingforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland til NTB.

EU varslet i kjølvannet av presidentvalget at sanksjonene ville bli midlertidig fjernet, fordi Lukasjenko nå har løslatt alle politiske fanger.

Overfor NTB bekrefter Utenriksdepartementet at Norge trolig følger etter, selv om man fra norsk side avventer EUs formelle beslutning i saken.

– Dersom EU suspenderer sine restriktive tiltak mot Hviterussland, vil det rettslige grunnlaget for tiltakene i den norske forskriften om særlige tiltak mot Hviterussland falle tilsvarende bort, sier UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen.

Sjekk skattelistene for 2014 her

«Velregissert bedrag»

Men Engesland mener Hviterussland bare har oppfylt ett av mange krav fra Vesten, og at Lukasjenko nå får altfor godt betalt.

– Sanksjonene ble etablert for å presse fram en frigivelse av politiske fanger, men også for å presse fram mer demokratiske valg og et land som i større grad følger rettsstatlige prinsipper, sier han.

Engesland understreker at han forstår at de norske sanksjonene er linket til EUs tiltak.

Helgens valg, hvor Lukasjenko offisielt fikk over 83 prosent av stemmene, var verken fritt eller rettferdig, ifølge Engesland.

Observatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kom til samme konklusjon. Venstres Ola Elvestuen, som fulgte valget som observatør, kaller det et velregissert bedrag.

– De grunnleggende betingelsene for demokratiske valg er ikke til stede, sier Engesland, og viser til mangel på ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet.

Frykt for Russland

EUs utenriksministere besluttet mandag at de økonomiske sanksjonene skal oppheves fra januar 2016 og fire måneder framover. De kan imidlertid bli gjeninnført umiddelbart dersom «situasjonen skulle tilsi det».

Lukasjenko har styrt Hviterussland med jernhånd siden 1994 og har langt på vei utradert all politisk opposisjon og alt sivilsamfunn. Landet er imidlertid totalt avhengig av økonomisk støtte fra storebror Russland.

Russlands innblanding i Ukraina-krisen har skapt frykt for at også Hviterussland kan bli utsatt for mer direkte russisk press. Det har trolig bidratt til å dempe kritikken av Lukasjenko.

– Her virker det som om man fra Vestens side lar Lukasjenko slippe unna med et sterkt undertrykkene regime på hjemmebane, mot å spille en noe mer konstruktiv rolle internasjonalt, sier Engesland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

EUs sanksjoner omfatter reiseforbud og sperring av verdier for Lukasjenko og rundt 170 andre personer og 14 grupper i regimet hans. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNtv: Bordtennis, lavvo og strandstoler. Googles kontorer er litt  annerledes.