Hvite velgere vender ryggen til president Barack Obama.

Da Barack Obama ble valgt i 2008, lovet han å forene USAs folkegrupper.

I stedet er politikken blitt enda mer delt mellom svarte, hvite og spansktalende, skriver Dagens Næringsliv.

Helhvitt
Presidentkandidat Mitt Romney ble møtt av et brøl fra nær 20.000 fremmøtte på et av hans siste folkemøter før morgendagens valg.

Etter talen vandret han ned til tilhengerne på første rekke og begynner å trykke hender.

Og det er hvitt. Helhvitt. I Cincinnati, i det rikeste og mest republikanske hjørnet av vippedelstaten Ohio er det ingen tvil om hvilken kandidat som er favoritt.

Ikke noe unntakstilfelle
De hvite Romney-tilhengerne i Cincinnati utgjør langt fra noe unntakstilfelle i USA.

I år ligger bare 38 prosent av de hvite velgerne an til å stemme på Obama, mens hele 94 prosent av de svarte og 70 prosent av de latinamerikanske velgerne vil gjøre det, ifølge en måling fra Washington Post og ABC.

Skillet er bare blitt enda skarpere siden Obama ble valgt.

Politikken skiller
Noe av grunnen til at partioppslutningen i USA er blitt enda mer delt mellom befolkningsgruppene enn den var i 2008, finnes ifølge DN utvilsomt i Obamas politikk og republikanernes motsvar.

* Obamas helsereform oppfattes av mange hvite som en massiv overføring til fattige minoriteter.

* Obamas forslag til innvandringsreform skremmer hvite og appellerer til spansktalende, som ofte har familie og venner som lever i skjul uten papirer.

* Republikanernes forslag til kutt i velferdsprogrammer skaper frykt blant minoritetene, som i større grad er avhengig av dem.

Knapp ledelse
Dagen før valget ligger Barack Obama likevel så vidt foran Mitt Romney i kampen om det Hvite hus, skal man tro de siste meningsmålingene.

Nettstedet RealClearPolitics registrerer nøye det som kommer av meningsmålinger og tegner på bakgrunn av disse sitt eget kart over innspurten i valgkampen.

Når det ikke tas hensyn til usikkerheten om utfallet i de såkalte vippestatene, ser Obama på bakgrunn av de siste målingene ut til å sikre seg 303 valgmenn og dermed fire nye år i Det hvite hus. Romney får 235 valgmenn.
Les også: Obama-manien hos de unge forsvunnet

Gigantenes valg


<b>Abort-sjokk kan koste rebublikanerne Senatet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.