Tore Lindholt forvaltet rundt 100 milliarder kroner for staten gjennom Folketrygdfondet i en årrekke, fra 1990 til 2004. Han var en aktiv forvalter, tungt involvert i fusjoner, oppkjøp og maktkamper. Lindholt jobbet mye med retningslinjene for god selskapsstyring, ofte kalt corporate governance. Tore Lindholt var også i krig mot Kjell Inge Røkke over mange år.
Hvorfor ringte ikke Dag Terje Andersen ham før kjøpet av aksjene i Aker Holding?
StatoilHydro-sjef Helge Lund og Hydro-sjef Eivind Reiten ble forespurt. De hadde industriell erf#229 med Røkke som motpart, og begge advarte staten mot å kjøpe seg inn i Røkkes pengebinge. Tok staten seg bryet med å snakke med noen av Røkkes tidligere finansielle partnere, tidligere minoritetsaksjonærer? Hadde de spurt den av statens ansatte som har hatt mest aksjonærsamkvem med Røkke, Tore Lindholt, så hadde staten aldri kjøpt disse aksjene.
Og hvis de uansett hadde gått mot rådet han garantert hadde gitt dem, så hadde de etter en samtale i alle fall passet grundig på investeringen på fem milliarder offentlige kroner. For, det er ingen hemmelighet, Kjell Inge Røkke har en lang og stygg historie med dårlig behandling av minoritetsaksjonærer. Den nå avdøde advokaten Birger Nilsen, som representerte minoritetsaksjonærene i Aker RGI, kalte Røkkes fremgangsmåte et omvendt Robin Hood-prinsipp.
Det skal ikke være mulig, uten innvendinger, å stole på en verdivurdering som Kjell Inge Røkke legger på bordet.
Røkke har en historie med å betale minoritetsaksjonærene for lite ved tvangsinnløsning. Denne gangen betaler han riktignok ikke minoritetsaksjonærene for lite, han får derimot minoritetsaksjonærene til å betale seg selv for mye. Men hvordan er det mulig at staten går i fellen? Vet ikke statens folk hvem de er i partnerskap med? Om det er styremedlem Berit Kjøll, nærings- og handelsminister Sylvia Brustad eller departementets 15 person sterke eierskapsavdeling - eller alle sammen - som har sovet, er egentlig ikke så viktig. For konklusjonen er uansett den samme: Staten har utvist uvanlig slett og naivt eierskap.
Det skal ikke være mulig, uten innvendinger, å stole på en verdivurdering som Kjell Inge Røkke legger på bordet.
En verdivurdering kan nemlig aldri bli en objektiv sannhet. Hva du putter inn i modellen påvirker i stor grad hva som kommer ut. Da Røkke tvangsinnløste minoritetsaksjonærene i Aker RGI hentet fiskeren inn administrerende direktør Erik Mamelund i Arthur Andersen for en uavhengig vurdering av riktig verdsettelse av selskapet. Mamelund, sammen med sin kollega Bjarne Møller, konkluderte med at 105 kroner var riktig pris per aksje, som ga en samlet verdi for Aker RGI på 8,3 milliarder kroner. Folketrygdfondet og de 1.600 småaksjonærenes sakkyndige kom frem til en verdsettelse på henholdsvis 15,7 milliarder kroner (199 kroner per aksje) og 16,5 milliarder kroner (209 kroner per aksje).
Statens folk har ikke bare sovet i timen, de har vært fullstendig bevisstløse.
Tre uavhengige verdivurderinger med svært ulike utfall. Årsaken var ulik vurdering av fremtidig inntjening. Det samme er et fullt mulig utfall i dagens omstridte Aker-handler, bare at denne gangen har Røkke all interesse av å blåse opp den fremtidige inntjeningen.
Den gang kom tingretten frem til at riktig pris Røkke skulle ha betalt var 166 kroner aksjen. Saken endte med forlik før behandling i lagmannsretten. I en tilsvarende sak noen år tidligere ville Røkke betale minoritetsaksjonærene i Norway Seafoods 16 kroner aksjen. Det endte til slutt med et forlik på 39,50 kroner aksjen. Pluss renter.
Alt dette har statens rødgrønne menn og kvinner tydeligvis glemt. Eller valgt å se bort fra i sin, frem til nå, grenseløse dyrking av ultrakapitalisten, den korrupsjonsdømte finansmannen Kjell Inge Røkke.
Statens folk har ikke bare sovet i timen, de har vært fullstendig bevisstløse.
Ole-Morten Fadnes er redaktør i DN.no.
Hva mener du om Statens eierskap? Diskuter saken!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.