(Korrigert artikkel)
Som så mye annet bekvemmelighetstull de privilegerte klasser i den vestlige verden luller seg inn i, redder man selvfølgelig ikke verden ved å kjøre noe så dørgende kjedelig som en av disse undermotoriserte, hybridifiserte bilene som Toyota Prius eller Honda Insight. Hvis utslippene går ned skyldes det ene og alene at man heller finner spark, sykkel, føtter eller statsbanene mer spennende.
Den praktiske miljøgevinsten ved hybridbil kontra en konvensjonell bil er per i dag omtrent like stor som at du slutter å spise erter. Tredje generasjon Prius oppgir det laveste forbruket, men forskjellen fra vanlige biler blir forsvinnende liten. Med tanke på at vi i Norge sender ut millioner av tonn CO2 fra et par gasskraftverk, er det rent hykleri fra politikere og myndigheter å stimulere til at bilkjøpere skal gå for Insight eller Prius kontra en tilsvarende konvensjonell bil.
Det er drøssevis av dieselbiler som har tilnærmet samme miljøprestasjoner, men som likevel er billigere, mer praktiske og kjører bedre enn våre to hybrider. Skal man i tillegg komme ned på et forbruk som hybridfabrikkene oppgir, betinger det at du kjører som om du er tungt medisinert.
Og det legger begge disse bilene opp til i rikelig monn. Via kjørecomputeren kan man nemlig monitorere det minste gasspådrag og føre statistikk over hvordan man kjører til enhver tid. I Insight lyser et stort display grønt eller blått alt etter hvor mye gass du gir. På den måten er det ikke usannsynlig at revisoren i deg våkner. Det er nemlig lett for at det går sport i å kjøre så «miljøvennlig» som mulig, noe som i det minste er en pedagogisk seier for disse hybridbilene - og utrolig irriterende for dine medtrafikanter.
Prius og Insight ser til forveksling veldig like ut. På grunn av aerodynamikken er den fiffige stussen på bilene omtrent identisk. Tilfeldig? Neppe. I tillegg til aerodynamikk, er ikke denne utformingen dum med hensyn til gjenkjennelseseffekt. Mange vil jo gjerne grønnvaske sin egen hverdag, og da er det jo greit å ha en bil som har form som en «grønn bil». For der har markedsførerne i Toyota vært intet mindre enn geniale.
Når alt kommer til alt kvalifiserer begge bilene mer enn nok til å være ganske bra biler. Toyota Prius er i sin tredje generasjon, og evolusjonen her har kommet et langt skritt videre. Kupeen virker gjennomarbeidet og ordentlig med god plastkvalitet og en noe kompleks, men likevel oversiktlig betjening. I Hondaen får man en bedre kjørestilling, men alt i alt later det til at Toyota vinner på de fleste områder. Prius er i det hele tatt mer gjennomarbeidet. Og det skulle bare mangle. Her har Toyota brukt milliarder av revaluerte yen på hybridbiler som fabrikken ennå ikke har tjent penger på.
Toyotas forsprang vises kanskje best på hybridsystemet. Der Honda har en knøttliten bensinmotor og en mikroskopisk elmotor, har Toyota mer effekt med sin elmotor på 82 hestekrefter. Elmotorens størrelse har også sitt å si på hvordan bilene genererer strøm i nedoverbakke, og også her er Toyota overlegen. Prius kan nemlig over korte distanser kjøres som ren elbil, mens på Insight er elmotoren for ren hjelpemotor å regne. Problemet for begge er uansett batterikapasiteten. Så lenge batteriene ikke er bedre enn i dag, er mye av poenget med bilene borte. Den dagen disse bilene kommer som såkalte plug-in-hybrider, kan muligens også bruktbilverdien på dagens generasjon hybridbiler være borte. Det er noe forstemmende å tenke på at bilfabrikker som Toyota og Honda ikke har bedre løsninger for fremdrift enn dette heller labre hybridsystemet. Etter over hundre år med bilproduksjon burde man definitivt forvente seg noe bedre.
Begge bilene har kjøreegenskaper omtrent som vanlige biler i den forstand at de ikke er spennende i det hele tatt. Det er nok vesentlig artigere å ratte kameraet i valgsendinger med Siv Jensen enn å ratte Prius og Insight. Komforten er nesten akseptabel på begge, men spesielt på Insight er rattfølelsen ekstremt syntetisk.
Det finnes knapt nok andre lignende alternativer i hybridsegmentet, og disse to må derfor konkurrere med doninger som kun går på dinosaurdrivstoff. Og per i dag er nok dette vesentlig bedre løsninger. Kjøper du «eco-versjonene» av for eksempel Opel Astra, Ford Focus eller VW Golf har du en mer praktisk bil til samme pris som heller ikke gir vesentlig mer karbonutslipp. Eller enda bedre: Bruk litt mer penger og kjøp ordentlige biler som Honda Accord eller Toyota Avensis. Klimagevinsten kommer uansett først når bilen står i garasjen.
DN presiserer: I torsdagens bilanmeldelse av Toyota Prius og Honda Insight hevdet DNs bilanmelder at flere modeller fra andre bilmerker «ikke gir mer karbonutslipp» enn Prius og Insight. Den korrigerte formuleringen er at konkurrerende biler med konvensjonell teknologi «ikke gir vesentlig mer karbonutslipp».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.