Høsten 2011 banket hjertet som besatt ute i skogen på en rolig løpetur. Langrennsløperen lurte på om hans siste stund var kommet. Redselen rev i kroppen da han ble fraktet bort med luftambulanse til sykehuset.
- Jeg var veldig lenge bekymret for egen tilstand. Jeg gikk gjennom ekstremt mye testing og alt av medisinsk oppfølging i lang tid for å bekrefte overfor meg selv at det ikke var noe galt og om den type trening vi driver med kan føre til det jeg hadde. Men det var en hjerterytmeforstyrrelse, sier Sundby til DN.
Harde metoder
Snart fem år etter har han opparbeidet seg tittelen verdens beste skiløper. Sist vinter kopierte han Gunde Svan og Bjørn Dæhlie med sin tredje seier på rad i verdenscupen sammenlagt.
Metodene de siste årene har bestått av beinhard trening som har økt til opp mot 1200 timer i året og en treningsbelastning de færreste takler. Fortsatt går han til rutinekontroller av hjertet hans, motoren som muliggjør hardkjøret.
- Jeg er inne et par ganger i året for å sjekke at ting er i orden, sier Sundby.
D2 omtalte forrige fredag forskningsprosjektet til flere av landets fremste kardiologer på Rikshospitalet, der de etter å ha støtt på en gruppe uforklarlige pasienter, som alle har trent som besatt, tror det er et hull i hjerteforskningen. Nå lurer forskerne på om folk kan trene på seg hjertesvikt. Prosjektet skal pågå over lang tid og involvere topputøvere og mosjonister i mange land. Nå ber norske idrettstopper om mer fakta om idrettshjerter.
Les hele dokumentaren her:
Risikosport
(DN+)
- Ville aldri risikert helsen
- Det er først om 20–30 år vi vil vite hvordan dagens unge topptrente hjerter vil fungere, sa kardiolog Knut Gjesdal til DN denne uken.
NTG-sjef Sindre Bergan som har vært landslagssjef i langrenn mener noen utøvere er villige til å ta risiko når gullet blinker i det fjerne, selv om sjansen hadde vært stor for at de mister flere år av livet.
- Jeg ville aldri risikert liv og helse for å oppnå resultater. Det ville ikke vært tematikk en gang, sier Sundby som mener det ikke ville vært mulig å presse seg så hardt det er nødvendig som topputøver, dersom han bar på en angst for hjertet sitt.
- Skremselspropaganda
Sundby mener det som er skrevet i DN om hjerteforskningsprosjektet gir inntrykk av at det er farlig å presse seg.
-Jeg liker ikke vinklingen og syns det fremstår som skremselspropaganda. Med de utøverne som er med kan man bli litt skremt uten grunn tenker jeg, sier Sundby som mener man skal lete lenge før man finner mange utøvere uten arvelig disponerte eller underliggende hjerteproblemer som får hjertesvikt.
Derimot er han skeptisk når han ser flere begynner å trene steinhardt i godt voksen alder.
-Jeg kan ingenting om medisin. Men jeg kan se at dersom man plutselig skal drive idrett som en toppidrettsutøver, som 40-åring, så tror jeg ikke at det er sunt. Men det er en helt annen tematikk, mener Sundby.
Slapp taket
- Utover det har jeg ikke vært bekymret etter det i forhold til trening og belastning. Jeg har trent hardere etterpå, enn før det skjedde, sier Sundby.
- Ser du på det som et varsel?
-Nei, jeg gjør ikke det. Man så at jeg vel var arvelig disponert for det. Jeg har aldri sett på det som en risikofaktor for min normale helse. Jeg vet at toppidrett er en ekstrem belastning på alt og hjertet krever restitusjon. Men jeg har ikke sett på det som en risiko, sier Sundby.
Følg DN Aktiv på Facebook for nyheter og tips om trening og treningsbransjen.
LES OGSÅ:
Elkjøp-sjef Jaan Ivar Semlitch øker salget: Har ledet Elkjøp til milliardløft (+)
Shipping Herman Bergshaven kan få 350 millioner (+)
– Dette fikke raskere enn vi trodde: Får bygge lakseanlegg for 2 milliarder kroner (+)
SE OGSÅ:
