Nedsmeltningen ved Fukushima Daiichi kjernekraftverk i Japan kan få store negative konsekvenser for miljøet de neste årene. Ny frykt for kjernekraft kan ha ødeleggende konsekvenser for verdens klima fordi kjernekraften, som er CO2-nøytral, kan bli erstattet av mer forurensende energikilder, frykter Det internasjonale energibyrået (IEA).
- Hvis den forventede veksten i atomkraft halveres, blir kull og gass vinnere. Det vil være alarmerende, sa IEAs sjeføkonom Fatih Birol ifølge DN da rapporten ble lagt frem i London igår.
I dag utgjør kjernekraftverk 13 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.
Rømmer til fossilt brensel
I et scenario hvor kjernekraftproduksjonen blir 15 prosent lavere i 2035 enn i dag, spår IEA en kraftig økning i kraftverk basert på kull, naturgass og fornybar energi. En 15 prosents nedgang høres kanskje ikke så ille ut, men ifjor baserte Det internasjonale energibyrået seg på spådommer om at kjernekraftproduksjonen ville øke med 70 prosent frem til 2035.
Men nå er bildet et helt annet. Totalt opereres 441 reaktorer fordelt på 30 land. Ytterligere 17 land har signalisert ønske om å bygge reaktorer. Kina er den ivrigste med 63 prosent av alle kjernekraftverk som ble påbegynt i 2010, Russland står for 13 prosent. Men de planene kan fort endre seg etter Fukushima-ulykken.
Faser ut kjernekraft
Japan var verdens tredje største produsent av kjernekraft inntil jordskjelvet - som målte 9,0 på Richters skala - og den etterfølgende tsunamien ødela kjernekraftverket i Fukushima. Allerede nå er det klart at Japan vil gå vekk fra kjernekraft og satser istedet på blant annet flytende naturgass, LNG.
Ulykken i Japan hadde også store ringvirkninger blant annet i Tyskland. Bare dager etter ulykken stanset tyske myndigheter produksjonen ved syv av totalt 17 reaktorer som sto for en tredjedel av landets kjernekraftproduksjon. I mai i år bestemte den tyske regjeringen seg for å stenge ned all kjernekraftproduksjon innen 2020. Sveits har besluttet å fase ut sin kjernekraft innen 2034 og Thailand har utsatt planene om å starte opp kjernekraftverk med tre år.
I USA, som er verdens største kjernekraftproduserende land, granskes nå sikkerheten ved landets kjernekraftverk nøye. Det samme er tilfelle for landet som er nummer to på listen, Frankrike. Frankrike baserer 75 til 80 prosent av all kraftproduksjon på kjernekraft.
Gode tider forkullkraft
IEA har laget et eget fremtidsscenario hvor kjernekraft-bruken blir mindre enn tidligere antatt. Da venter IEA at kullkraftverk fortsatt vil ha en markedsandel på 36 prosent i 2035 til tross for at verden må vende seg mot mer miiljøvennlig kraftproduksjon. Gasskraftverk ventes ha en markedsandel på 24 prosent mot dagens 21 prosent.
Men hvis verden går vekk fra kjernekraft etter Fukushima-ulykken, ventes det også å slå ut i økte investeringer i fornybar energi. IEA spår at den fornybare produksjonen vil utgjøre 32 prosent i 2035 mot dagens nivå på 19 prosent.
Flere kull- og gasskraftverk vil øke etterspørselen etter fossile brensler. Det vil slå hardest ut på kulletterspørselen som ventes å nå 6150 millioner tonn fra dagens nivå på rundt 4900 millioner tonn, mens IEA spår at gassetterspørselen vil øke fra dagens nivå på 3100 bcm til nesten 4900 bcm i 2035.
Den økte etterspørselen vil også presse prisene på kull og gass opp i de internasjonale markedene. Det vil spesielt gjelde for naturgass, tror IEA. Og det vil gå verst ut over landene som i dag har dårligst med andre energiressurser og til nå i stor grad har basert seg på kjernekraft som Frankrike, Japan, Belgia og Korea.
Vil sprenge klimamål
Ved onsdagens presentasjon av IEAs rapport, kalte sjeføkonom Fatih Birol lavere investeringer i atomkraft for tre dårlige nyheter i ett.
- Det er dårlig for økonomien. Det er dårlig for energisikkerheten. Det er dårlig for klimaendringene. Det vil få store implikasjoner, sa Birol.
Økt bruk av kull- og gasskraftverk vil også slå kraftig ut på CO2-utslippene. Hvis dagens kjernefysiske kraftproduksjon - som utgjør 13 prosent av elektrisitetsproduksjonen - ble erstattet av kull og gass, estimerer IEA at de globale CO2-utslippene ville øke med 2,1 gigatonn (Gt) eller rundt 17 prosent.
Uten kjernekraft vil det være umulig å nå målet om en stigning i temperaturene på under to grader, konkluderer IEA. I et scenario med lite kjernekraft vil den globale gjennomsnittstemperaturen øke med over 3,5 grader, konkluderer IEA i rapporten. Uten nye tiltak kan økningen bli seks grader.
- En temperaturøkning på seks grader vil være katastrofalt. en økning på 3,5 grader vil være veldig dramatisk. Selv en økning på to grader vil ha alvorlige konsekvenser, sier forsker Steffen Kallbekken ved Cicero til DN torsdag.
<b>IEA-sjef med kraftig advarsel til verden</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.