I dag klokken elleve norsk tid slipper det internasjonale energibyrået IEA sin årlige World Energy Outlook på en presentasjon i London.
I presentasjonen av rapporten presenterer IEA et heller dystert bilde: «Det globale energisystemet står i fare for å komme til kort i forhold til håpene og forventingene som stilles til det», heter det fra IEA. Organisasjonene ramser opp problemene på kort sikt:
- Midtøsten er inne i den verste uroen siden oljekrisene på 70-tallet.
- Konflikten mellom Russland og Ukraina skaper usikkerhet for gassforsyningene til Europa.
- Kjernefysisk energi står foran en usikker fremtid på grunn av politisk motstand.
Tregere forbruksvekst
Riktignok tror IEA at verdens energiforbruksvekst vil falle fra rundt to prosent årlig i de siste par tiårene til en prosent etter 2025, men totalt vil kloden likevel trenge 37 prosent mer energi i 2040 enn i dag. Lav-karbon-kilder vil gradvis bli viktigere, men ikke mer enn at de vil utgjøre en fjerdedel av verdens energimiks i 2040. De tre store, kull, olje og gass, vil fortsatt utgjøre tre fjerdedeler av energimiksen. De tre vil være omtrent like store i 2040, ifølge IEA.
Organisasjonen er likevel bekymret for om investeringene i særlig olje og gass vil holde tritt med behovet.
«Investeringer på rundt 900 milliarder dollar i året i ny olje- og gassproduksjon trengs innen 2030 for å møte den anslåtte etterspørselen, men det er mye usikkerhet rundt hvorvidt disse investeringene vil komme i tide - spesielt når USAs skiferoljeproduksjon flater ut tidlig på 2020-tallet», skriver IEA.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB mener IEAs prognoser må tas med en klype salt.
– Man må huske hvorfor IEA ble dannet, sier Kjus.
– Dette er forbrukerlandenes organisasjon. Det er i deres natur å advare om energisammenbrudd for å sikre høye nok investeringer i produksjonskapasitet, sier han.
Han mener IEA blant annet er for pessimistisk til utviklingen i skiferolje. Han tror ikke USAs skiferoljeproduksjon vil flate ut tidlig på 2020-tallet. De fleste analysebyråer tror utflatingen skjer på slutten av 2020-tallet. Økning i utvinningsgrad fra dagens moderate 7,5 prosent i skiferolje vil forsinke toppen.
– Et par prosentpoeng i økt utvinningsgrad i skifer gir en enorm oppside, sier Kjus.
Han mener at kostnadene i skifer også har kommet kraftig ned over tid, og at IEAs anslag på 900 milliarder dollar i årlig investeringsbehov kan være for høyt.
Kjus minner om at det allerede i dag er påvist utvinnbare skiferoljeressurser globalt, som tilsvarer all oljen verden har pumpet opp siden den moderne oljealderen startet i 1859, dette ifølge anslag fra Pira Energy.
For optimistisk
Selv IEAs forbruksøkningsanslag møter motbør fra norske eksperter. Kjus minner om at oljeetterspørselen allerede de siste fire årene har falt ned til en prosent, og under en prosent i år.
– Det ser absolutt ut som om oljeetterspørselen ikke tåler hundre dollar pluss i oljepris, sier Kjus.
Jarand Rystad i Rystad Energy tror en prosent vekst i etterspørselen etter 2025 er i høyeste laget.
– Jeg tror selv det er litt optimistisk, sier Rystad.
Les også på DN.no
Endrer på Helge Lunds lønnspakke
- Da kan vi få en boligpriseksplosjon
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.