– I all verden. Salt og Pepper virret rundt uten helt å skjønne hvor hovmesteren befant seg eller hvor inngangen til BAR Tjuvholmen var. Til slutt fant de ham, borte ved et galleri i nabolokalet.
Og det er mer med BAR som forvirrer. BAR er forkortelse for Bygdøy Allé Restaurant, men denne restauranten ligger ikke i Bygdøy allé, men på Tjuvholmen, noen kilometer unna. Det er bare snakk om en ny utvidelse av et utelivsimperium som vokser i god fart.
Da den opprinnelige Bygdøy Allé Restaurant åpnet i Kastanjens gamle lokaler i Oslo, var den halvt restaurant, halvt nattklubb. Nå er det populære konseptet flyttet til enda mer sentrale Tjuvholmen, hvor nykjemmede gjester ankommer i hvite skjorter.
– «I got stockbrokers moving in like white tops.» Er det ikke det Jay Z synger? undret Salt.
BAR Tjuvholmen minner nemlig om et par andre steder Oslo har hatt før, der finansfolket kommer togende inn midt i ukene etter at skoleferien starter, formodentlig mens kone og barn har emigrert til Kragerø eller omegn. Med uteservering, inneservering og bar er det et strålende sted for en helaften etter jobb.
Champagne i sentrum
Menyen er en ganske enkel blanding av lunsjretter som serveres hele dagen, og middagsretter: fire forretter, fem hovedretter – pluss rekefat – og fire desserter. Salt og Pepper fikk to glass husets champagne, en deilig Ruinart, mens de bestemte seg.
Siden det var sommer, gikk Salt for blåskjell på den belgiske måten – med pommes frites. Blåskjellene var deilige og kompetent tilberedt i en deilig, klassisk kraft med fløte og uten noe annet tull.
Peppers kalvecarpaccio med tunfisksaus – en klassisk vitello tonnato – var også god, med ruccola og brødcrisp.
– Skal man pirke på noe, måtte det være at det bader i litt mye olje, sa Pepper, og lot blikket vandre i lokalet.
Eierne har lagt et tydelig arbeid i å skape et sted med identitet. Lokalet er luftig og stilig. Stålamper hengende opp ned fra taket blant ventilasjonsrørene gir et røft preg, mens møblene og interiøret er sofistikert og moderne. De svenske servitørene var i tillegg både hyggelige og profesjonelle.
Fislete fiskesuppe
Salts hovedrett var en pannestekt ishavsrøye. Den kom med en av Salts favorittgrønnsaker, den asiatiske kålen bok choy, og en litt syrlig sitrongressaus.
– Fisken er litt anonym, og det kunne vært mer smell i smakene. Men det er ok, sa Salt.
Peppers tomatiserte fiskesuppe var menyens dyreste rett og kveldens største skuffelse. Med crostini og rouille som tilbehør, trodde Pepper det var en klassisk provençalsk fiskesuppe. Tjuvholmen-versjonen var tynn og fislete, langt fra den fyldige originalen. Den var full av fennikel og kort på sjømat.
– Til 285 kroner er det ran. Denne minner om vaskevannet de franske kokkene har skylt gryta med, sa Pepper.
Heldigvis delte de en flaske Saint Aubin fra Hubert Lamy, en deilig, hvit burgunder som ingen dårlig fiskesuppe kunne ødelegge.
Da dessertene kom, var det i ferd med å utvikle seg til en ren nattklubb på BAR. Aksjemeglerne fortsatte å rulle inn fra et meglerhus’ grillfest i Holmenkollåsen. En meglersjef bjeffet sine ordre til de unge meglerne. Kundene skulle holdes glade, og lettkledde kvinner vimset rundt på høye hæler med gull i blikket.
– Her er det like mye fesjå som restaurant, og hvis man liker det, er det jo en morsom plass, sa Salt.
Dessertene var enkle. En «Sjokolademums» med fet karamell, melkesjokolade og salte nøtter var riktig god. Yoghurtkrem med nøtter og honning var grei nok.
To ganger tre retter med en flaske vin, to glass champagne og to glass dessertvin kom på 2500 kroner. Dyrt nok, særlig ettersom vinene på glass er priset opp mot fire ganger polpris.
– Men med bord i solen og dette klientellet, kommer det nok til å trekke mye folk hit i sommerukene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.