-- Korrigert artikkel --
I første versjon av denne saken ble det opplyst at IMF ønsket å øke utlånskapasiteten med 1000 milliarder dollar. Ifølge en rettelse fra nyhetsbyrået Bloomberg News, skal det riktige være 500 milliarder dollar.
-----
Det internasjonale pengefondet IMF ønsker å få på plass en kraftig økning av fondets utlånskapasitet for å beskytte verdensøkonomien mot en forverring av krisen i Europa.
Ifølge en ikke-navngitt kilde tilknyttet et G20-land som nyhetsbyrået Bloomberg News har snakket med vil fondet forsøke å øke kapasiteten med 500 milliarder dollar fra dagens nivå på 385 milliarder dollar.
Nyhetsbyrået meldte først at IMF ønsket å øke kapasiteten med 1000 milliarder dollar. Meldingen førte til en umiddelbar positiv reaksjon i aksjemarkedene i Europa da den ble kjent like etter klokken 11.00 onsdag. Senere sendte byrået ut en rettelse der beløpet ble korrigert til 500 milliarder dollar. Rettelsen førte til en umiddelbar negativ reaksjon i markedene. Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs i overkant av ett poeng i etterkant av at den første meldingen ble kjent. Da rettelsen ble sendt ut i 13.15, falt indeksen umiddelbart rundt et halvt poeng.
Onsdag ettermiddag verserer det en rekke forskjellige versjoner av hvor stor økningen faktisk vil bli. I tillegg til Bloombergs opplysninger om 500 milliarder dollar, viser tv-kanalen CNBC til et lave beløp på 400 milliarder dollar. Wall Street Journal hevder på sin side at det dreier seg om 600 milliarder dollar.
Ifølge en kilde i IMF som nyhetsbyrået Reuters har snakket med skal IMF samlet sett ønske å øke utlånskapasiteten med 600 milliarder dollar. 500 milliarder skal brukes til lån til medlemslandene, mens de siste 100 milliardene skal fungere som et buffer.
IMF bekreftet onsdag ettermiddag i en epost til Bloomberg at beløpet er 500 milliarder dollar. Basert på IMF-tjenestepersoners vurdering av at det globale potensielle finansieringsbehov er på rundt 1.000 milliarder dollar de kommende årene, har fondet mål om å øke utlånsressursene med inntil 500 milliarder", skriver IMF i eposten, ifølge TDN Finans.
Vil be om penger
Forslaget om å øke utlånskapasiteten skal legges frem for G20-møtet 25.-26. februar .
IMF begrunner forslaget med at det vil gi styrke til å beskytte verdensøkonomien mot en forverring av den europeiske gjeldskrisen.
Ifølge nyhetsbyrået Ritzau Finans vil IMF forsøke å få oljeeksporterende land i Midt-Østen, samt Kina, Brasil, Japan, Russland og India til å bidra å bidra til pengefondets krisekasse. For tiden er utlånskapasiteten på langt mer beskjedne 385 milliarder dollar.
150 milliarder fra eurosonen
I forbindelse med EU-toppmøtet i desember ifjor vedtok europeiske toppledere at medlemslandene i eurosonen skal bidra med 150 milliarder euro, som tilsvarer rundt 192 milliarder dollar, til økt utlånskapasitet i IMF.
USA har så langt sagt at staten ikke har planer om å bidra med ytterligere lån til fondet.
- Den største utfordringen er å reagere på krisen på en adekvat måte og mange direktører understreket nødvendigheten og betydningen av kollektive tiltak for å begrense krisen til euroområdet og beskytte økonomiene rundt om i verden, sa IMF-sjef Christine Lagarde i en kunngjøring etter en diskusjon med institusjonens direktører tirsdag, ifølge Bloomberg News.
Norge har tilbudt lån
I forbindelse med sin halvårlige pressekonferanse like før jul ifjor opplyste statsminister Jens Stoltenberg at Norge vil tilby å låne IMF 55 milliarder kroner, som tilsvarer i overkant av ni milliarder dollar.
Les mer: Norge gir IMF rekordlån
– Dette gjør vi for å trygge økonomien i Europa. Det vil gi renter og en trygg plassering og er en del av en internasjonal pakke for å stabilisere verdensøkonomien, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ifølge NTB da han oppsummerte det siste halvåret på en pressekonferanse.
Følg utviklingen i finansmarkedene i DN Finans! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.