Økonomer verden over diskuterer heftig om løsningen på Europas gjeldsproblem er å stramme til eller å gi gass. Det internasjonale pengefondet (IMF) kommer med et klart svar i sin siste analyse: Landene må stimulere med pengepolitikken og stramme til i finanspolitikken. Innstrammingen må skje med varige endringer i offentlige budsjetter, og strukturelle endringer som stimulerer vekst, men stram budsjettpolitikk alene løser ikke gjeldsproblemet. Det kan tvert imot forsterke det.
IMF kommer tirsdag med sin halvårlige prognose for verdensøkonomien. Den inneholder et kapittel som heter «The good, the bad, and the ugly: 100 years of dealing with public overhangs». I dette kapittelet, som allerede er offentliggjort, har IMF plukket ut seks episoder hvor dagens rike land har hatt mer enn 100 prosent gjeld, og sett på hva de har gjort og hvordan det har gått.
USA etter Andre verdenskrig er suksesshistorien. Landet førte en stram finanspolitikk i kombinasjon med det som kalles «finansiell undertrykkelse». Det betyr at myndighetene og sentralbanken jobber tett sammen for å holde renten så lav som mulig og dirigere penger direkte til myndighetene. Denne politikken førte til at den amerikanske statsgjelden falt fra 120 prosent av bnp i 1946 til 75 prosent i 1951. Overskudd på budsjettbalansen eksklusiv renter bidro med bare to prosentpoeng av forbedringen på 45 prosentpoeng. Høy økonomisk vekst bidro like mye. Det som virkelig gjorde jobben, var at sentralbanken et par ganger i løpet av denne perioden mistet kontrollen over prisveksten, og den kom opp i over ti prosent. Høy inflasjon og lav rente sto for hele 35 prosentpoeng av bedringen.
Da skulle man kanskje tro at dette var IMFs råd, men IMF er i tvil om en slik politikk med finansiell undertrykkelse vil virke i dagens situasjon. Skulle den virke, er IMFs lakoniske kommentar at det kan sette 30 års sentralbankarbeid med å få kontroll over inflasjonen i fare. Men med skyhøy arbeidsledighet og manglende økonomisk vekst, bør ikke inflasjon være IMFs største bekymring.
IMFs skrekkeksempel er politikken Storbritannia førte etter Første verdenskrig. Myndighetene strammet inn på budsjettene og holdt renten høy. Resultatet var katastrofalt. Verdiskapningen var den samme i 1938 som i 1918.
Gjelden økte fra 140 prosent av bnp til 190 prosent i 1933, og først i 1990 var den tilbake på samme nivå som før Første verdenskrig. Dette er definitivt ikke veien å gå, men dessverre realiteten for enkelte euroland som kutter hva de kan, samtidig som markedene tvinger renten opp.
Gjeldskrisene i Japan i 1997, Italia i 1992, Belgia i 1983 og Canada 1995 er også analysert og gir flere lærdommer: Budsjettkutt kan ikke løse problemet alene, men må ha hjelp av pengepolitikken. Å snu et budsjett fra underskudd til overskudd tar tid. Varige forbedringer på over ett prosentpoeng i året er svært sjeldne. Selv når inflasjonen er lav, er en ekspansiv pengepolitikk som gir lave realrenter nødvendig. Og ikke minst, sterk etterspørsel fra utlandet er til svært god hjelp.
Akkurat den hjelpen kan vi ikke satse på i dagens situasjon, hvor så mange land er i gjeldskrise samtidig. Derfor blir det ekstra viktig at finanspolitikken utformes riktig med reformer som fremmer økonomisk vekst og fører til varig bedring av budsjettbalansen. Men det aller viktigste er at rentene er lave og at pengepolitikken stimulerer til vekst.
Akkurat det er eurolandenes store problem. Det innebærer nemlig at den europeiske sentralbanken bør kjøpe obligasjoner med nytrykte penger, og det er ikke tyskerne begeistret for. Det er de som blir sittende med regningen dersom det går galt, og ingen er så redd for inflasjon som tyskerne, som husker de katastrofale konsekvensene av hyperinflasjonen på 1920-tallet. I dagens situasjon bør vi frykte arbeidsledighet, politisk ustabilitet og manglende vekst adskillig mer enn litt høyere inflasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.